– Lars Fredrik Svendsen fikk mye oppmerksomhet for denne boken da den første kom ut, og det ser ut som han har truffet godt i tiden med sin populærfilsofiske utforskning av diverse fenomener. I denne boken behandler han ondskap på en lettfattelig, men dog seriøst, filosofisk måte. Han trekker inn sentrale skikkelser som Augustin og Arendt, og boken er såpass engasjert i sin behandling av temaet "ondskap" at jeg tror mange ikke-filsofisk skolerte lesere kan bli inspirert til å lese videre i primærkildene. Dette er ikke noe lite komplement til boken, og det er uttrykk for at jeg opplever at Svendsen har lyktes med å skrive en fengende, men noen ganger litt vel tilgjengelig, bok om et tema som alltid vil være aktuelt.

– Svendsen søker i denne boken å filosofere over ondskapen, hvor den kommer fra, hva det er, hvilke synspunkter finnes og hva gjør vi. Han slutter raskt at de teologiske fokuset er problematisk. Store deler av boken omhandler dermed ondskapens antropologi som er blant annet den demoniske, den instrumentelle og den dumme ondskapen. Svendsen mener at en kombinasjon av de to siste (Kant og Arendt f.eks) kan være komplementære. Svendsen fremhever behovet for fornuft som løsning på problemet, og plasserer seg dermed i en type "idealistisk-moralsk" kategori. Boken har et imponerende antall henvisninger, noe som også fører til at noen av dem muligens blir litt overfladisk behandlet.

– Dette er en av flere "populærfilosofiske" bøker Lars Fr.H. Svendsen har gitt ut. Som de andre bøkene hans, er det en hyggelig bok å lese: Språket er godt, det er lett å følge med på argumentasjonen og den tar opp tanker fra filosofi, litteratur og teologi på en lettfattelig måte.
Dessverre er innholdet like lett som presentasjonen. Boken blir ikke rettferdig overfor de tankene den tar opp. Den forenkler vanskelige problemer for mye. Dette gjelder særlig den delen av boken som tar opp "det ondes problem" (teodicene) i teologien, der det sågar etter min oppfatning finnes noen misforståelser rundt arvesyndsbegrepet og innholdet i Jobs bok. Det gjelder også den filosofiske framstillingen, om enn i litt mindre grad.
Min konklusjon blir at boka er grei å lese, men litt for grei i innholdet. Fordelen er at boka kan leses på ei helg, og det er jo vanskelig å finne andre slik bøker som omhandler det samme.