– "Andrea D" er den andre romanen jeg leser av Margaret Skjelbred, og den er ikke like god som debuten "Gulldronning, perledronning". Stilen minner en del, men der "Gulldronning, perledronning" hadde et barn som hovedperson er det nå snakk om en mye større jente. Dermed blir ikke fortellingen helt troverdig for meg. Det som kan være sannsynlige tanker av en liten jente, blir usannsynlig når de plasseres hos en større. Vi møter en jødisk jente tidlig på 1900-tallet i Polen og Litauen. Historien som nøstes opp er jentas bakgrunn, og leseren er med på å forme historien underveis, for mange tråder er uklare. Men for meg blir særlig slutten usannsynlig.

– Dette er noe av det verste jeg noengang har vært nødt til å høre på! Boken i seg selv er kanskje god, men handlingen ble borte i en fryktelig opplesning. Når jeg forteller andre om denne boken, er det ikke innholdet jeg nevner, men måten oppleseren ødelegger hele fortellingen med sin tolkninger av teksten. De to søstrene som sitter oppe på loftet og leser i en svart bok for å bli kjent med morens og bestemorens histore virker som om de er 16 år, men de da vittelig er godt voksne damer. Men når jeg hører oppleseren lese blir jeg forvirret. Det er mulig jeg er nødt til å lese boken selv, for selve historien til moren og bestemoren er veldig spennende, men for meg så forsvant all godt med denne boken med fortellerstemmen.