– Det store med Solstad er stemningen han skaper i romanene sine gjennom det særegne språket. "Armand V" er i så måte en av de bedre romanene i Solstads senere produksjon. Solstad har lenge prøvd å skildre det ugjennomtrengelige, og denne gangen er det så ugjennomtrengelig at den opprinnelige romanen ikke finnes, bare fotnotene til den. Men hvor vanlig er det at romaner opererer med fotnoter? Solstad er på sitt beste når han tillater seg å skildre miljøer han kjenner. Høydepunktene i denne romanen er derfor passasjene med handling fra studentmiljøet på Blindern. Det er mulig han tar Brechts devise om at publikum ikke skal leve seg inn i historien, men ta stilling og handle, for seriøst. Han virker opphengt i å holde en følelsesmessig distanse til sine skikkelser, og bortsett fra realfagsstudentene på Blindern opptrer de fleste av skikkelsene uten navn. Armands første kone omtales kun som N og hans andre har ikke navn i det hele tatt, søstra til N omtales kun som tvillingsøsteren (og noen steder omtales N som tvillingsøsterens tvillingsøster), døtrene til Armand får vi aldri vite hva heter osv. Kanskje ikke et mesterverk, men bedre enn det meste annet som utgis av skjønnlitteratur i dag.

– Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman er en strålende Solstad-roman. Man kjenner igjen Solstad, men på mange måter er denne romanen noe helt annet enn hva Solstad tidligere har gitt oss. Som tittelen sier så er ikke dette en roman, men fotnoter til en roman som ikke er skrevet. I tillegg til den spennende historien om Armand V, en av Norges ambassadør, som både handler om kvinner, barn, diplomatiets to sider og supermakten USA, så får vi også høre tankene til forfatteren selv. Hvorfor har vi bare fått fotnoter til en roman som ikke er skrevet? Solstad briljerer. Det er humoristisk, alvorlig og gripende. En historie om Armand V, en mann i 60-årene. Vi får vite om studietiden i Oslo, ekteskap og en krig USA fører. Armand V spiller sin rolle i systemet, men må, når han er for seg selv, le over det systemet han lever i. En strålende roman av en av Norges beste forfattere.

– Hvor stor er Dag Solstad? Spørsmålet får sitt "endelige" svar først årevis etter forfatterens død, men jeg har latt meg overbevise om at Solstad ikke vil vurderes lavere enn Ibsen, Hamsun, Mykle eller Vesaas. Med Armand V. befester Solstad sin posisjon som Norges suverent største nålevende forfatter. Boken er umiskjennelig solstadsk, samtidig som den er annerledes enn alt han eller noen annen har skrevet tidligere. Solstad trekker med seg politiske, moralske og sosiale tråder idet han utforsker menneskets grunnleggende frihetsbetingelser. Boken er utfordrende, på en spennende snarere enn "tung»" måte. Det hele gjøres med stor humor, til tross for at "Armand V" er en av hans minst humoristiske bøker i streng forstand. Anbefales!

– Dag Solstad har fått mye oppmerksomhet for denne romanen som ha ga ut høsten 2006. Spesielt har de politiske aspektene, og kritikken av USA, blitt trukket frem i media. Til og med vår utenriksminister følte han måtte kommentere boken. Politisk er boken meget interessant, og Solstad har vel ikke vært så direkte politisk siden den nylig filmatiserte Gymnaslærer Pedersen. Man kan være enig eller uenig med Solstads politiske holdninger, men spennende er det å bli nærmere kjent med dem. Romanen har imidlertid mange andre kvaliteter. Språket er, som alltid hos Solstad, herlig underfundig, personskildringene er gode, og det eksistensielle alvoret er fremtrende. Glimrende!

– "Armand V." gir en levende beskrivelse av 60-tallets studentmiljø, men er også en bok som i aller høyeste grad handler om de politiske realitetene på 2000-tallet. Hovedpersonen Armand er diplomat. Han må sluke mange kameler, og opplever ved et punkt i livet at han ikke er tro mot seg selv. Han får denne problematikken tett innpå livet sitt i det sønnen blir skadet i en krig Norge deltar i et sted i Asia. Formen i boken er veldig spesiell, i og med at det er en såkalt "fotnoteroman". Jeg følte tidvis at det politiske aspektet ved boken ble overtydelig, men samtidig gir den et godt bilde av en moderne diplomat. Den delen av boken som foregår på Blindern i sekstiårene var tidvis ustyrtelig morsom, men likevel sitter jeg igjen med følelsen av at Solstad har mer inne.

– Dag Solstad har offentlig uttalt et gjennomgående problem med å få skrevet denne romanen om diplomaten og ambassadøren Armand V. Fotnotene reddet han. Fotnotene brukes på den måten at aspekter ved romanen som ikke passer inn i flyten, plasseres som fotnoter innimellom. Mesteparten av boken handler imidlertid om Armand V som 65 år og sønnen, Armand V som diplomat og som får en plutselig åpenbaring, og Armand V som student og venn av Paul Buer. Jeg synes ikke dette er Solstads beste, men innimellom er boken rasende full av morsomme iaktagelser, interessante observasjoner og spennende beskrivelser. Nok en god bok fra Solstad.