– "Bakgård" er den kjedeligste og dårligste romanen jeg hittil har hørt. Den handler for det meste om det homofile miljøet i Marokko. Romanen tjener ikke til annet enn til å skremme turister fra å reise dit. Mye av romanen består av lange og kvalme homsedialoger. Det handler om å drikke seg full, om sex mellom menn, om umoral og mennesker uten bein i nesa. For å være ærlig, spolte jeg over en del av dette, for jeg orket ikke å høre på. Boken er platt og uten høydepunkter. Jeg bestemte meg for å høre hele boken, for noen ganger blir man belønnet med en skikkelig god slutt etter en treg begynnelse. Det var ikke tilfelle her. Historien holdt på å løfte seg et par ganger, men falt ned igjen like fort. Kai Remlov leser med stor innlevelse, men han er ikke helt konsekvent med stemmefordreiningene, noe som trekker ned. Språklig er boken veldig god, men innholdet er direkte platt og langdrygt. Det finns utrolig mange gode lydbøker der ute, ikke kast bort tiden med å lese denne boken.

– Andreas Aakerlied er på vei til Burkina Faso hvor han skal møte kjæresten sin, som jobber der. Han har bestemt seg at han ikke skal ta fly, men alt annet som dukker opp på veien. Ting går imidlertid ikke som han hadde planlagt. I Madrid møter han Valderon, en slesk, homofil mann som forfølger han fra Spania og til Marokko. "Bakgård" er en nokså god roman fra Ari Behn. Han skriver usedvanlig godt, men noe sier meg at om han hadde holdt på med den litt lenger, ville den kanskje blitt enda litt bedre. Likevel - dårlig er den ikke, den er verdt å lese. Behns beskrivende språk passer perfekt til boka.

– Jeg var utrolig skeptisk når ei venninne ga meg "Bakgård" som lydbok i gave. Men overraskelsen var enorm! Kai Remlov har en utrolig behagelig stemme, som passer som hånd i hanske til bokens innhold. Underveis i boken bør man lokke øynene, og bare følge med på reisen. Språket er beskrivende ned til den minste detalj, men aldri plagsomt detaljert. Man følger med på reisen, og oppdager hele tiden nye ting, sammen med hovedpersonen.
Bakgård er en bok som bør høres, ikke leses! Hvorfor? Fordi den trykkede versjonen av boka kan bli både tung og kjedelig, men Kai Remlov løfter boken opp til nye spennende høyder når han tar deg med på reisen!

– ¿Jaha¿, var min første reaksjon da jeg pakket opp gaven og Ari Behns ¿Bakgård¿ lyste mot meg. Med et relativt åpent sinn åpnet jeg boken og begynte å lese. Og for å gjøre det helt klart: Behn kan virkelig skrive. Beskrivelsene av det nordlige Marokko og Marrakech fikk meg til å minnes luktene og lydene der, og hovedpersonen Andreas er i sannhet en sympatisk fyr.
Men etter de første 50-60 sidene stopper det liksom opp, dessverre. Personene begynner å gjenta seg selv til det kjedsommelige. Min begeistring ble snudd til frustrasjon, for handlingen var gått i stå, og slik fortsatte det til the bitter end. Boken hadde et preg av beat-forfatterne, spesielt Kerouacs ¿On the road¿. Dessverre var også den en bok jeg nesten kjedet meg til døde av, så jeg kan bare anbefale ¿Bakgård¿ for spesielt interesserte.

– Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til denne boka før jeg lest den, jeg var redd den stort sett ville bestå av klisjeer. Men jeg ble positivt overrasket; Boka var faktisk ganske interessant, selv om noen partier var langdryge. Vi møter den unge nordmannen Andreas som reiser gjennom Europa og deretter ska krysse Sahara for å møte igjen kjæresten sin. Allerede i Madrid møter han en merkelig mann, åpenlyst homofil, som blir besatt av Andreas og vil ha han til sengs. Dette vil imidlertidig ikke Andreas, men allikevel blir han med mannen til Tanger, og fester og nyter livet sammen med en gjeng homofile som alle fatter interesse for hans nordiske utseende. Boka er skrevet med et flott spårk og har akkurat passe mengde action. Mest interessant er uansett Andreas' indre opplevelser etterhvert som ting skjer. Boka er lettlest, og det er ingen grunn til å ikke lese den!

– Etter å ha klart å trykke meg gjennom "Bakgård", er min første reaksjon sinne. Jeg er forbannet på Ari Behn for at det går an å skrive slikt søppel, og jeg er irritert på meg selv for at jeg har kastet bort så mye tid på å lese den. Hadde det ikke vært for at slutten er helt bedriten, kunne kanskje boka ha gjort et brukbart inntrykk. Men det gjorde den ikke, og mer kan jeg ikke si her uten å røpe handlingen. Hva slags historie er dette?? Hva er det forfatteren vil si?? Jeg kan ikke skjønne at jeg hadde noe som helst utbytte av å lese denne boka, bortsett fra at jeg har fått angst for homofile menn. Jeg synes karakterene er lite troverdige, og spesielt hovedpersonen blir aldri levende for meg. Jeg skjønner aldri hva han egentlig er ute etter. Hvorfor lar han seg dra med av en latterlig klovn av en mann, og hva i alle dager er det han liker ved gjengen av alkoholiserte guttemisbrukere? Denne boka vekker ikke andre følelser enn avsky hos meg, og er bortkastet tid, rett og slett.

– Vi møter en ung norsk mann stående på en togperrong i Spania. Han er på vei for å besøke sin kjæreste som jobber i Afrika. Han har bestemt seg for at han ikke vil ta fly, men resie tvers gjennom Afrika med de transportmidler han måtte komme over. På perrongen møter han en mann som tilbyr seg å være guide. Han avslår, men likevel følger mannen etter ham, for på perrongen i Afrika står den samme mannen og venter. Han blir tatt med på en reise gjnnom Afrikas mindre kjente verden, parallell med den turistene kjenner til. Han opplever mye rart, men boken kan til tider være langtekkelig, og mye av materialet er tynt ut for mye. Det kunne vært mer innhold eller færre sider, men iallefall bedre utnyttelse av plassen. Språket er i kjent "Ari Behn-stil" med pompøse beskrivelser, men dette bidrar bare til å beskrive den fremmede stemningen. Det er ikke den beste boken jeg har lest, men den var ikke kjedelig heller.