– Dette er oppfølgeren til Christensens "Beatles", og vi møter igjen Kim og kompisene hans. Det er en stund siden sist, og Kim kommer hjem etter en lang reise i Italia. Ingen av guttene har klart å gjøre noe særlig ut av livet; de lever en dag om gangen uten bekymringer. Kim møter Vivi - og sjarmerer henne på sin egen måte. Med hennes hjelp prøver Kim å få orden på livet sitt. Boken er velskrevet og fullstappet med Kims filosofiske tanker og spørsmål, og hver side er ny, spennende lesning. Christensen har klart å videreføre historien om guttene på en bra måte, og boken var generelt bra lesning. "Bly" gir 70-tallet et ansikt vi kan kjenne igjen, og nå er det bare å lese oppfølgeren. Helt klart i toppen av norsk skjønnlitteratur - verdt å lese!

– "Bly" er oppfølgeren til boken "Beatles" som omhandler om en guttegjeng som vokser opp på 50-tallet og er hekta på Beatles. Selv om "Bly" fremstår som en noe mørkere og mer dyster bok en "Beatles", er den likevel verd å få med seg, ettersom mange sitter igjen med mange spørsmål etter å ha lest "Beatles". "Bly" kan også leses som en bok alene, men jeg tror man får enda mer ut av leseropplevelsen hvis man har "Beatles" i bakhånd. I "Bly" får man vite fortsettelsen på livet til guttegjengen som nå har blitt eldre og flyttet til hver sin kant av landet. For å nevne noen av høydepunktene får vi se en jakt gjennom Paris og fine gjenforeninger, i tillegg til nye personer som kommer inn i Kims, hovedpersonens, liv. Boken anbefales og er et must for alle fans av Lars Saabye Christensen.

– Den andre boka i Lars Saabye Christensens oppveksttrilogi er av en annen karakter enn "Beatles". Ettersom hovedpersonen, Kim, blir eldre, opplever han at livet har andre og mindre idylliske sider å by på enn han opplevde sammen med de tre kameratene sine i barndommens år. Vi følger Kim i nåtid, mens vi stadig får tilbakeblikk til både barndommen og til hans opphold i Italia. Ting blir gradvis avdekket slik at man forstår sammenhengen etter hvert som man leser. Selv om denne boka er noe mørk, glimter den til med vakre og skjøre beskrivelser som man kan kjenne igjen fra "Beatles". Absolutt leseverdig!

– Kim Karlsen ankommer Oslo med danskebåten etter et lengre opphold i Italias Firenze. Han har ingen retning i livet sitt, og føler at han ikke passer inn noe sted. Han er desillusjonert, ensom og outsider. Det går egentlig ikke særlig bra med noen av guttene fra oppveksten. De mislykkes med studier, og blir nødt til å ta tilfeldige jobber samtidig som de misbruker narkotika og drikker for mye. Kim preges av sin fascinasjon for Italia, noe ingen av dem han har rundt seg klarer å dele med ham. Å bety noe for noen blir mer og mer viktig for Kim, og så treffer han Vivi, den vellykkede kunsthistoriestudenten. Men Kim er nok ikke den Vivis foreldre hadde håpet at datteren deres skulle ende opp med ... Denne boka er mer tungsindig og svart enn "Beatles", men personlig likte jeg likevel denne boka best.

– Dette er bok to i triologien om vennegjengen fra hovedstaden, med Kim Karlsen som hovedperson. Her er alle blitt voksne, og historien utspiller seg kun over noen måneder, i motsetning til "Beatles" som strekker seg over flere år. Kim har kommet tilbake til Oslo etter å ha vært utenlands ett års tid, og i romanen skifter han mellom å være i nåtid, se tilbake på hendelser det siste året og noen tilbakeblikk til sin barne- og ungdomstid. Jeg elsket "Beatles", og det var med store forventninger jeg satt meg til rette med "Bly". Dessverre må jeg si den skuffet meg, selv om forfatteren også i denne romanen briljerer med et flytende språk og fabelaktige metaforer. Kim er inne i en vanskelig periode, og det er naturlig at romanen er preget av alvor - men jeg syns likevel historien blir for "tung", sitter med en følelse gjennom mesteparten av romanen at dette leste jeg i slutten av Beatles. Syns historien gjentar seg for mye og at det skjer for lite nytt i livene til de fire unge menneskene. Likevel er Bly mer enn lesverdig - og det er med glede jeg ser fram til "Bisettelsen".

– Oppfølger til "Beatles", med en mye mer nedslitt og undergangsdømt Kim Karlsen. Han, Gunnar, Seb og Ola er blitt voksne nå, med liv dels innen studier, innleggelser, utenlandsreiser, politisk arbeid, rusmisbruk og som familiefar. Flere av gutta er nede og skrubber i bånn, og romanen dveler mer ved disse mørke sidene enn i "Beatles", der de personlige problemene pga hovedpersonenes lavere alder ikke var til stede i samme grad. Det har også sin rett i fiksjonen, bevares, og jeg ser fram til "Bisettelsen", som skal bli siste bind i trilogien om disse fire vennene. Følger den "trilogienes lov", er det all grunn til å håpe på en litterær triumf!