– Jeg har hørt de andre to bøkene om Jarle på lydbok med andre opplesere og jeg må si at jeg liker Tore Renberg mye bedre som oppleser. Det er noe med at dialekten stemmer til Jarle og til tankene hans. Boken er hele tiden interessant fordi handlingen drives fremover. Dessverre venter du hele tiden på det store poenget til slutt som jeg hele tiden vet kommer. Slik sett er den veldig forutsigbar. Liker stort sett karakterene i boken, særlig jenta. Hun har en god sårbarhet som vi som lesere forstår lenge før Jarle skjønner det. Det som irriterer meg mest med boken er hans beskrivelser av Herdis. Det er litt for mange gjentakelser av hva han har gjort med henne seksuelt. Føler bare det blir litt lite engasjerende når jeg hører om lårene hennes for åttende gang. Boken har et greitt språk, men er kanskje mer for ungdom enn for voksne.

– Historia om Jarle Klepp fortset i denne artige boka. Dette er den tredje romanen som tek for seg livet til Jarle Klepp, og eg føler eg begynner å bli godt kjent med han. I denne boka møter vi Jarle som hovudfagsstudent i Bergen. Livet hans består av store ord, akademiske diskusjonar, sex og øl. Så får han plutseleg eit svært uventa brev i posten, og etterkvart besøk av vesle Charlotte. Tilværet vert plutseleg heilt endra, og dette er ikkje så lett for Jarle å takle. Ikkje berre vert kvardagen ein annan, han vert også utfordra på tenkjemåten sin og korleis han møter omverda. Jarle framstår som ein sjølvgod og hoverande akademiker, som ser litt ned på alle som ikkje forstår dei store, flotte orda. Men han er også godhjarta, og viser at han evnar, med ein god del hjelp, å omstille livet sitt på relativt kort tid. Ei artig bok!

– Ja, i alle fall rent kronologisk. Og når han får den sjokkerende nyheten om at han har en datter, tvinges han til å bli mer voksen også sosialt og emosjonelt. Eller? Det er ikke den kjente, sjarmerende, keitete, tenårings-Jarle vi møter i denne boka. Men likevel er han den samme. Det er bare at spranget fra "Mannen som elsket Yngve" er langt og innholdsrikt. Når man har barn selv er det til tider ganske smertefullt å lese om Jarles møte med og behandling av datteren sin. Samtidig ser jeg at forfatteren åpner opp for flere "episoder" i fortellingen om Jarle Klepp fra Madla. Det vil vi gjerne ha, for dette er absolutt underholdende! Men jeg tar gjerne mer av den nøkterne stilen fra f.eks. "Kompani Orheim" i stedet for de tidvis banale og "filmaktige" scenene i denne boka.

– Tore Renberg fortsetter på mange måter i sitt vante spor i denne romanen. Det er en tradisjonell fortelling. Jarle Klepp får plutselig besøk av datteren sin, og historien spinner rundt den opplevelsen det er å være selvsentrert og faglig opptatt hovedfagsstudent til plutselig å bli far med ansvar for et barn. Oppgaven takler Jarle Klepp på nokså ulikt sett. Som tidligere hovedfagsstudent synes jeg skildringene av det miljøet er det morsomste. Her er mye treffende. Boken er lettlest og grei for alle som vil vite mer om hva som skjer med studenten Jarle. Jeg kommer nok til å lese videre om denne fyren.

– Jarle Klepp er tilbake! Når vi møter ham igjen er han 25 år gammel, og studerer litteraturvitenskap i Bergen. Bortsett fra at han har klippet av seg alt håret, er han den samme Jarle som sist: selvopptatt, naiv og med hodet fullt av kloke tanker. Så får han vite at han er far til et barn ... Hvis du som meg elsket "Mannen som elsket Yngve", må du lese denne boka! Det som er så spesielt med den er at det meste av handlingen blir beskrevet fra Jarle sitt synspunkt, vi er oppe i hodet hans, men samtidig så ser vi også at han burde ikke gjort det og det. Jarle dummer seg ut tallige ganger, uten egentlig å forstå hvorfor, og på den måten er det lett å identifisere seg med ham. Han bytter stadig synspunkter på saker i forbindelsen med universitet, men han er alltid sikker på at det han mener er det riktige. Denne boka vil få deg til å le, men en gang innimellom også til å stoppe opp og tenke over ting.

– Jarle er i midten av 20-årene, og lever en relativt bekymkringsløs studenttilværelse i Bergen. Tilværelsen består av høytsvevende intellektuelle diskusjoner med medstudenter, helgefyll og damehistorier. En dag kommer det imidlertid et overraskende brev i posten. Uten at Jarle har visst noe som helst, har han vært far i syv år. Charlotte Isabel er nemlig resultatet av den famøse festen han var på for syv år siden - den festen der det meste gikk galt. Den festen der han tilbragte en natt med en ukjent jente ... Nå ønsker barnets mor at han skal stille opp som en mann, og ta vare på datteren en ukes tid. Hun skal nemlig til Syden. Jarle er på ingen måte klar for å ta ansvar for et barn, men han tar imot datteren. Charlotte Isabel tar ham med storm fra første øyeblikk. Jarle er forbløffet over hvor oppvakt hun virker, og dessuten ser han seg selv i henne. Men selvsagt går ikke alt som forventet ... Denne boka var bare utrolig rørende, uten å bli banal, og tidvis hylende morsom. For meg som selv har studert i Bergen, var det dessuten nostalgisk å lese om livet på "Høyden". Tore Renberg leser dessuten nydelig!

– Boken åpner lovende, med en Jarle Klepp som nå er blitt 25 år, i det hele tatt en svartkledd og glattbarbert mann som sliter med å finne sin posisjon i samfunnet. Boka skulle leve opp til enorme forvetninger, spesielt etter suksessen med "Mannen som elsket Yngve", en ypperlig både bok og film. Men der Mannen som elsket Yngve er humoristisk, er "Charlotte Isabel Hansen" en parodi av seg selv. Der forgjengeren var gripende, er denne boken sentimental. Hele handlingen blir noe snobbete og bedrevitende, rett og slett irriterende snusfornuftig. Alt blir dobbelt forklart, repetert igjen og igjen. På slutten av boka topper elendigheten seg så til de grader, i det som best kan beskrives som en dårlig slapstick-komedie fra Amerika. Man kan ikke annet enn å håpe at Renberg gir Jarle Klepp boken han fortjener neste gang. Her anbefales det at man opplever Mannen som elsket Yngve i både film og bokform, men heller dropper denne med mindre man er stor tilhenger av forfatteren.