– Denne boka burde kommet tidlig - en roman om en adoptert person, skrevet av en adoptert person! Istedet for romaner og fiksjon skrevet av ikke-adopterte som fantaserer om hvordan det er å være adoptert, er denne boka ekte. Og samtidig gir den ikke-adopterte et inblikk i hvordan det er å være adoptert, på en mindre personlig måte enn om boka hadde vært en selvbiografi eller memoir. Dette gjør boka unik, og den adoptertes perspektiv er sikkert lettere å ta til seg enn om det hadde vært en faktabok. Burde leses av alle som er eller kommer i kontakt med adopterte, eller de vil lære mer om adopsjon fra den adoptertes perspektiv, men også av den som ønsker å lese god litteratur.

– "Da tigrene røykte" er en god bok om å føle seg annerledes; om å undre seg over sitt opphav; om å være fra to verdner. For Katinka er det som å mangle en brikke i et puslespill. Hun prøver å finne den ved å reise til Sør-Korea. Her er hun lik alle andre, men maten, språket og levesettet er ulikt. Alt er uvant. I Norge ser hun annerledes ut, men alt er kjent og kjært. Kanskje finner hun brikken ved å forsone seg med tilværelsen? Hun vet ikke og får aldri vite! I Sør-Korea dikter hun opp historier om folk hun møter. Kanskje er dét hennes mor eller far? Rørende er historien om perledykkersken og fiskergutten. Katinka søker et svar. Er det best å vite eller å tro. De rundt henne har ulike syn på det. Boken er lettfattelig og leseren lever seg lett inn i historien. Boken har et slør av lett melankoli. Det gir den stemning.