– Den gudlause bordbøna «Den gudlause bordbøna" av Kjell Hetlelid, utgitt på Kolofon forlag er ei tjukk bok som ikke protesterer mot å bli lest, dvs den er lettlest, men ikke “lett” i innhold. Jøss, for en rik bok, rik på menneskelige sammenhenger. Så fint han greier å flette utsagn fra gamle mennesker sammen med hendelser og egne funderinger på godt nynorsk, svært godt. I samtalene og tankene berøres partier i bibelen som prester og predikanter nødig snakker om, det kan bli for hard kost for søndagskristne menneskers illusjonsverden. Den er ikke en kjærlighetsroman, men rommer likevel kjærlighet. Den er ikke en spenningsroman, men skaper likevel spenning. Den er ikke en reisebeskrivelse, men den reiser likevel i tid og geografi. Den bruker mye tid på å beskrive møter mellom mennesker, språk og hendelser i fortida. Men den er så godt skrevet at sidene går unna uten at jeg merker det. Den er nesten poetisk i formen, men likevel i tydelig klartekst med hverdagslige beskrivelser av steder, mennesker og hendelser. Jøss, for en rik bok, rik på menneskelige sammenhenger.  I denne boka lærte jeg å kjenne mennesker jeg ikke trodde at jeg skulle treffe, fra miljøer langt utafor mine kjente miljøer. Orda, setningene, samtalene er satt sammen som en stor symfoni som sitter i lenge etter at konserten er over.   Boka er et mesterverk!

– Størst av alt er kjærligheten Inntrykk fra boken ”Den gudlause bordbøna!” Torvald Sande - Sola Kjell Hetlelid har skrevet en murstein av ei bok på 648 sider. Den bygger på et ukelangt intervju med den russiske kvinnen Anna, en eldre enke som bor i Leningrad (nå St. Petersburg). Anna forteller om sitt liv sammen med Igor. De giftet seg rett før andre verdenskrig og ble utsatt for mange prøvelser både før, under og etter den 900 dager lange tyske blokaden av Leningrad. De utviklet en kjærlighet til hverandre som tålte de største prøvelser. Allerede ved starten av livet ble begge utsatt for problemer. Anna ble født med en stygg klumpfot og Igors far var en tyrann. Annas far var ytterst uselvisk, og Igors far var ekstremt egoistisk. I dette spenningsfeltet utviklet Anna og Igor sin kjærlighet. Kjell skriver et lett forståelig nynorsk. Han har en muntlig og omstendelig form som gjør det lett å holde tråden i fortellingen, men – særlig i begynnelsen – kan formen virke sær og kjedelig. Hans egen nysgjerrighet smitter mer etter hvert. Senere, når spenningen og kompleksiteten øker, blir leseren revet med, og detaljene får en klarere mening og føyer seg sammen til en logisk helhet. Kjell har stor nytte av de ulike fagområdene han kjenner. Som farmasøyt behersker han i tillegg botanikk og viktige områder av medisinen, men også religion, psykologi og psykiatri. Den store detaljrikdommen blir derved tydeligere og får større troverdighet. Anna kan, ved siden av russisk, engelsk og norsk. Kjell kan en del russisk så kommunikasjonen flyter lett. Anna er en benådet forteller. Både Anna og Igor var ateister. De var likevel bibelkunnige og kunne svare for seg når prester og skriftlærde ble for nærgående. Igors far var en psykopat som brukte Det gamle testamente som begrunnelse for sitt hatske kvinnesyn og sine straffemetoder. Både Igor og Igors mor ble ille plaget. Det var ingen hjelp å få, verken fra kirken eller nærmiljøet. Den eneste som hjalp Igor med å irettesette sin far, var en lege som var ateist og KGB-offiser. Det medmenneskelige sinnelag var ikke å finne i de kirkelige kretser, men hos ateisten. I barneårene overlevde Igor mentalt ved hjelp av naboen Anna og Annas foreldre. Etter mange generasjoners utvikling av kirketukt kunne personer som Igors far få rikelig spillerom for sin egoisme. Motkraften til denne egoismen var selvtekt, dvs. samfunnets aksept for at den handlekraftige kunne ta en ”rettferdig hevn”. Jesu forkynnelse om nåde og kjærlighet til seg selv og sin neste, hadde dårlige kår i spenningsfeltet mellom egoismen og selvtekten. Å ”vende det annet kinn til” var umulig for alle andre enn Anna. Samspillet mellom Anna og Igor er kjernen i historien. Både bevisst og ubevisst var Anna den kjærlighetsskapende faktor for Igor og forholdet mellom dem. Når Igor opererte for seg selv, enten som skarpskytter for Den røde armé, eller som krigsfange i Norge, var han hard og nådeløs. Når det ble spørsmål om å gjøre opp for urettferdighet og råskap, slo den nedarva hevnkulturen inn i Igor. Den nedarva kulturforståelsen av at rettferdighet skapes av den enkeltes handlekraft, var en inngrodd del av Igors arv. Når Anna ikke var til stede nådde hennes nåde ikke inn. Igors svar var: ”Ingen kan gi nåde, der nåde ikke finns”. Anna klarte ikke å hindre at Igor ved denne kulturarven, tok skade på sin sjel. Anna og Igor hadde nære venner som også var ateister, men likevel hjertegode. De ble også utsatt for hjerteskjærende ondskap, noe de som hovedregel hevnet etter sedvane. Likevel overlevde de mentalt. Den nedarvede kulturen for selvtekt var en innarbeidet strategi for overlevelse. Samspillet mellom kvinne og mann er et viktig tema. Kjærligheten utvikles gjennom ord, men i første rekke gjennom gjerninger. Nærhet og tillit er en skapende kraft når den seksuelle og den medmenneskelige kjærligheten spiller sammen. Annas fortelling viser hvordan den groteske gammeltestamentlige kirketukt setter seksualitet og menneskelig nærhet opp som den dominerende dødssynd. Denne maktutøvelsen skaper splittelse, egoisme og selvtekt. Anna og Igor lever for hverandre slik at kjærligheten får utvikle seg; men de nære omgivelsene og samfunnet tåler det ikke og demonstrerer avstand. Anna har fortalt en gripende historie om kjærlighetens kår i et samfunn der negative krefter spilles ut mot hverandre. Annas liv og mentale sunnhet viser at ”Størst av alt er kjærligheten”. Kjell Hetlelid, ”Den gudlause bordbøna!”, Kolofon Forlag AS 2015. ISBN 978-82-300-1182-9

– Sakset fra bladet til LOP -Landsforeningen for Offentlige Pensjonister! Boktips 1: Det er Annas liv som rulles opp. Men også så mye annet. Små biter av Sovjets/Russlands historie, 2. verdenskrig med en sveip innom Rogaland i etterkrigstiden. Det er små viktige historier om alle de menneskene som på ulike vis har influert på Annas skjebne. Det er fin, god kjærlighet, dyp sorg, lojalitet og svik, omsorg og brutalitet, religion og ateisme. υ gi et resyme på Ï©n side, ville være urettferdig overfor kommende lesere. Boken utfordrer følelsene og tankene, og hver leser fortjener sin egen opplevelse av denne historien. Hetlelid skriver i en muntlig stil med en tydelig fortellerstemme. I begynnelsen slo min aversjon mot småord ut, men raskt ble jeg grepet av inderligheten i framstillingen og av alt han observerer rundt samtalen med Anna. At han ikke legger skjul på hvordan historien berører ham, er også med på gjøre historien ekstra levende. For dette er ikke bare fri fantasi, men en fortelling som gikk over en hel uke. Lykkelig er det mennesket som kunne få oppleve å få lytte til Annas fortellerstemme - og som evnet å gjengi den med varme og fordomsfrihet. Blomsten på forsiden av boken er ikke en tilfeldig valgt dekorasjon, men hører naturlig inn i historien. Også om det må du lese selv. Hetlelid har hatt god nytte av sine kunnskaper på mange felt under arbeidet med bokprosjektet. Liker du bøker som berører? Da kan du ikke unngå å lese denne boken. Tusen takk til Kjell Hetlelid som deler uken med Anna med oss. Dette ble en annerledes og dypt personlig bokanmeldelse. Det måtte bli det om denne fortellingen. Og, Hetlelid, hva med et reisebrev fra Paris? (Forfatter Kjell Hetlelid f. 1938. Cand. pharm. 1963. Spesialist i sykehusmedisin. Utgitt 2015 på Kolofon forlag. 624 sider.) Maj Lindholt