– Carl F. Vang drømmer om et rolig og vanlig liv sammen med familien sin. Men først har han et siste opplegg han må gjennomføre. I boka skildres et miljø der kriminalitet, dop og rå vold florerer. Sånn sett er dette en veldig klassisk Ambjørnsen-bok, men kanskje råere enn ellers. Da en venninne av Carl dør av en overdose, strammes grepet i miljøet. Carl for sin del holder seg til de midlere narkotiske stoffene - både hva gjelder eget forbruk og handel - samtidig som vi blir vitne til at også dette bidrar til angst og noia. Vennskap blir satt på prøve, og spørsmålet er om det er mulig for Carl å komme gjennom det siste opplegget uten varig men. Blant annet er politiet i hælene på ham og kompisene, særlig fordi det hele ikke lenger "bare" dreier seg om hasj, men også heroin. Denne boka er usedvanlig godt skrevet! Miljøskildringene virker så autentiske og realistiske at handlingen tok tak i meg. Det er ikke uten grunn at denne boka har blitt en klassiker.

– På åttitallet produserte Ingvar Ambjørnsen en rekke knakende gode romaner som kanskje kan sies å ligge i et spennende grenseland mellom krim, beat-litteratur og sosialrealisme. Mange av hans lesere syns dette er blant hans beste ¿ eller i hvert fall morsomste ¿ bøker. ¿Den siste revejakta¿ handler om to gamle venner fra hippietidens Oslo, som nå befinner seg på vei inn i de kommeriselle 80-tallet og ut av sin egen ungdom. De er ¿selvstendige næringsdrivende¿ i en heller spesiell betydning av ordet: de lever av å selge halvstore hasjpartier til venner, bekjente og andre smålangere. Som tittelen tilsier møter vi dem midt i det som er ment å være en siste stor hasj-handel, som skal vise seg å by på store komplikasjoner av en helt annen natur enn våre helter kunne tenke seg. Språket er levende, historien drivende god, og det er en lang serie morsomme episoder gjennom hele boka. Anbefales!

– Denne boka er en av mine favorittbøker, og ikke uten grunn! Den er selvfølgelig veldig spennende og glimrende skrevet på ambjørnsens spesielle måte. Måten bl.a. narkotikahandelen blir beskrevet på, og at mye av handlingen er lagt til Norge, gjør at det føles veldig virkelig. Boka er også morsom iblant :) Men det som tiltrekker meg mest, er at selv om mange lesere i utgangspunktet ikke kjenner seg igjen i livet til hovedpersonene, med narkotikahandel, redsel for politiet osv, drar boka oss med på eventyret! Jeg fikk veldig medfølelse for hovedpersonene, og håpte så veldig at alt skulle gå bra, og at Carl F. Vang (og familien) og Robert skulle få et bra liv.