Det dyrebare

Jon Dreyers liv er i ferd med å rakne. Det store litterære prosjektet hans skulle ha vært fullført for flere år siden. Han kjemper med skrivesperre og er stadig utro. Alt begynte, tenker han, da nitten år gamle Mille forsvant uten et spor for så å bli funnet død to år senere.

Jons kone, Siri Dreyer-Brodal, er en dreven kokk og restaurantinnehaver som har sine egne stridigheter å overkomme. Ikke bare er hun gift med en troløs mann, men hvordan skal hun forholde seg til den elegante og uforsonlige moren, Jenny Brodal, som bestemmer seg for å begynne å drikke igjen etter å ha vært tørrlagt i tjue år, akkurat i tide til sin lenge planlagte 75-årsfeiring? Og verken Jon eller Siri aner hvordan de skal håndtere den uforutsigbare og utagerende datteren Alma.

November 2010. I en liten by to timers kjøretur sør for Oslo gjør tre unge gutter en oppdagelse de opplever som uvirkelig. Til tross for oppdagelsens vonde og onde karakter. Det er høstens siste tur på hytta, som skal stenges for vinteren. Gutta står i skumringen og diskuterer hvorvidt de skal grave opp igjen en skatt de selv har lagt i jorda om sommeren. De har nemlig deponert sine mest verdifulle eiendeler der nede. Simon vil ikke ha den opp, for det er det at den ligger der skjult for alle andre som gjør den til en skatt, mener han. De andre vil ha tilbake sine dyrebare ting; en bok med Liverpool-signaturer og tohundre og femti kroner.

Finner Mille
Simen taper argumentasjonen. De begynner å grave. De finner ikke skatten sin, men beviset for at det to år tidligere skjedde en  grusom forbrytelse i nabolaget. De finner nemlig Mille, "den peneste jenta Simen noen gang hadde sett". Hun forsvant to år tidligere, bare nitten år gammel, og dessverre er det bare restene av henne guttene finner.

I en stor sveitservilla
Det er et herlig, men morbid paradoks at tre gutter som skal finne sin viktige skatt, møter døden i all sin heslighet. Jenta Simen drømte om allerede da hun levde, har hjemsøkt ham siden hun forsvant: "Hun var ansiktet i butikkvinduet, hodet i bølgene, en fremmed kvinnes lange, mørke hår som ble virvlet opp av vinden, mammas hvite kjole." Nå brytes kroppen hennes ned. Ikke bare er det en triggende fortelling i seg selv, men i Linn Ullmanns roman er hendelsen en suveren igangsetter av den store fortellingen om Mille og familien hun skulle jobbe hos hele sommeren som barnevakt. Milles forsvinning og død er navet som romanens deler spinner rundt. Og forsvinningen skjer samme natt som Jenny Brodal feirer sin 75-årsdag.

Jenny er Brodal-familiens eldste og innehaver av den store sveitservillaen som er åsted for romanens viktigste hendelser. Det er nemlig der Jennys datter, Siri, og hennes mann, Jon, skal bo i en periode der Siri må være mye på restauranten hun driver og Jon skal fullføre det store bokverket han har jobbet på i mange år. Her kommer så Mille inn for sommeren for å passe barna til det travle paret.

Åpne og skjulte konflikter
Nå er det ikke travelhet som er det farligste for familien til Jon og Siri. Dette er et ekteskap som inneholder alle elementer for at hver dag skal bli dramatisk. Det er en familie med ressurser og muligheter, men åpne og skjulte konflikter er i ferd med å gjøre den dysfunksjonell. Jon Dreyers liv er i ferd med å rakne. Det store litterære prosjektet hans skulle vært fullført for flere år siden. Siri Dreyer-Brodal har sine egne stridigheter å overkomme. Ikke bare er hun gift med en troløs mann, men hvordan skal hun forholde seg til den elegante og uforsonlige moren, som bestemmer seg for å begynne å drikke igjen etter å ha vært tørrlagt i tjue år, akkurat i tide til den lenge planlagte 75-årsfeiringen? Og verken Jon eller Siri aner hvordan de skal håndtere den uforutsigbare og utagerende datteren, Alma. Hun er av typen som forteller den litt yngre Simen at det ikke er noe problem å forgifte drikken til noen. Foreldre kan gjøre det med barnas kakao når som helst: "- Kutt ut, sier Simen. - Kutt ut selv, sa Alma. Jeg forteller deg bare hva som er livets harde realiteter." Og kanskje er det ikke dumt at hun setter Simen inn i slikt. For barnepasser Milles inntreden i familien skal forløse lumre handlinger i og rundt sveitservillaen til Jenny Brodal.

Hva er galt med familien?
Det er mye kjøtt på beinet i Ullmanns fortelling denne gangen. Åpningen er nesten monumental for denne leseren. Jeg humret av gjenkjennelse over guttenes ritualer, grøsset når deres funn ble skildret og ble fanget av spørsmålet om hva som hadde skjedd med stakkars Mille. Og ikke minst: Hva er det som er galt med familien? Ja, bortsett fra notorisk utroskap, grådighet og ambisjoner de ikke klarer å kombinere med ivaretakelse av familiens felles interesser.

I en stor sveitservilla
Det er et herlig, men morbid paradoks at tre gutter som skal finne sin viktige skatt, møter døden i all sin heslighet. Jenta Simen drømte om allerede da hun levde, har hjemsøkt ham siden hun forsvant: "Hun var ansiktet i butikkvinduet, hodet i bølgene, en fremmed kvinnes lange, mørke hår som ble virvlet opp av vinden, mammas hvite kjole." Nå brytes kroppen hennes ned. Ikke bare er det en triggende fortelling i seg selv, men i Linn Ullmanns roman er hendelsen en suveren igangsetter av den store fortellingen om Mille og familien hun skulle jobbe hos hele sommeren som barnevakt. Milles forsvinning og død er navet som romanens deler spinner rundt. Og forsvinningen skjer samme natt som Jenny Brodal feirer sin 75-årsdag.

Jenny er Brodal-familiens eldste og innehaver av den store sveitservillaen som er åsted for romanens viktigste hendelser. Det er nemlig der Jennys datter, Siri, og hennes mann, Jon, skal bo i en periode der Siri må være mye på restauranten hun driver og Jon skal fullføre det store bokverket han har jobbet på i mange år. Her kommer så Mille inn for sommeren for å passe barna til det travle paret.

Åpne og skjulte konflikter
Nå er det ikke travelhet som er det farligste for familien til Jon og Siri. Dette er et ekteskap som inneholder alle elementer for at hver dag skal bli dramatisk. Det er en familie med ressurser og muligheter, men åpne og skjulte konflikter er i ferd med å gjøre den dysfunksjonell. Jon Dreyers liv er i ferd med å rakne. Det store litterære prosjektet hans skulle vært fullført for flere år siden. Siri Dreyer-Brodal har sine egne stridigheter å overkomme. Ikke bare er hun gift med en troløs mann, men hvordan skal hun forholde seg til den elegante og uforsonlige moren, som bestemmer seg for å begynne å drikke igjen etter å ha vært tørrlagt i tjue år, akkurat i tide til den lenge planlagte 75-årsfeiringen? Og verken Jon eller Siri aner hvordan de skal håndtere den uforutsigbare og utagerende datteren, Alma. Hun er av typen som forteller den litt yngre Simen at det ikke er noe problem å forgifte drikken til noen. Foreldre kan gjøre det med barnas kakao når som helst: "- Kutt ut, sier Simen. - Kutt ut selv, sa Alma. Jeg forteller deg bare hva som er livets harde realiteter." Og kanskje er det ikke dumt at hun setter Simen inn i slikt. For barnepasser Milles inntreden i familien skal forløse lumre handlinger i og rundt sveitservillaen til Jenny Brodal.

Hva er galt med familien?
Det er mye kjøtt på beinet i Ullmanns fortelling denne gangen. Åpningen er nesten monumental for denne leseren. Jeg humret av gjenkjennelse over guttenes ritualer, grøsset når deres funn ble skildret og ble fanget av spørsmålet om hva som hadde skjedd med stakkars Mille. Og ikke minst: Hva er det som er galt med familien? Ja, bortsett fra notorisk utroskap, grådighet og ambisjoner de ikke klarer å kombinere med ivaretakelse av familiens felles interesser.

Milles forsvinning og uvissheten om hva som skjedde, preger alle som var berørt av henne. Gradvis avdekkes en historie om kjærlighet og grådighet, om hemmelige liv og smertefulle forbindelser. Linn Ullmann har skrevet en besettende, beksvart og humoristisk roman om en familie som blir offer for sine egne hemmeligheter, om et ekteskap som går i stykker, og om en forferdelig forbrytelse - men også en fortelling om å fortelle: om hvordan liv diktes opp og om uopphørlig.

Det dyrebare er en roman om sorg og overlevelse og om overmot og undergangslengsel.

Linn Ullmann debuterte med et smell med Før du sovner i 1998. Det er en fryd å konstatere at veien gjennom et knippe vellykkede romaner som Nåde og Et velsignet barn også kan ses som en utviklingslinje. Forfatterskapet når et fortellermessig klimaks med Det dyrebare. Det er ikke mange andre i dette landet som kan fortelle en så mangfoldig og sterk familieroman på en like elegant og medrivende måte. Når Ullmann starter med det som kunne vært slutten og kretser rundt den natta da Mille forsvant, opphever hun vår følelse av å lese en lineær fortelling. Ullmann klarer mesterstykket det er å fortelle fram en større og hendelsesrik familiekrønike, samtidig som hennes fortellergrep gjør romanen til noe større og tidløst. "Når begynner en historie og når slutter den?" skriver Jon i romanen. Jeg tror Det dyrebare viser at en god historie aldri ender. Selv ikke ved døden.