Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet
«Som et menneske med dype erfaringer og med formuleringsevnen til en dreven forfatter, klarer 29-åringen Evjemo å skildre «Den norske virkeligheten» langt på vei slik den oppleves av mange av oss. (...) Evjemo debuterte i 2009 og fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris. Den nye romanen kommer ganske sikkert også til å få priser.»
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen
I Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet beskrives nesten et helt samfunn. Til og med gulvet i en gymsal får sitt eget, lille kapittel. I hovedsak følger vi en familie, med faren Roy og sønnen Aksel som hovedkarakterene, og Kjersti som jobber som primærkontakt for den handikappede skoleeleven Siri. Vi følger deres dagligliv og hvordan det utspiller sin lavmælte dramatikk i en kommune avfødt av det nyrike Norge.
Les merI Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet beskrives nesten et helt samfunn. Til og med gulvet i en gymsal får sitt eget, lille kapittel. I hovedsak følger vi en familie, med faren Roy og sønnen Aksel som hovedkarakterene, og Kjersti som jobber som primærkontakt for den handikappede skoleeleven Siri. Vi følger deres dagligliv og hvordan det utspiller sin lavmælte dramatikk i en kommune avfødt av det nyrike Norge.
Familiefaren Roy sliter med selvbildet; han er eldre enn sin kone, og vi får se ham i ulike situasjoner hvor han forsøker å finne en bekreftelse på at han fremdeles eksisterer, er verdig og viktig. Dette også overfor sine to barn som han heller ikke når, verken følelsesmessig eller sosialt.
Kjerstis liv med den krevende spesialklassen utgjør også en stor del av handlingen, ved siden av hennes forsøk på å innlede en slags romanse med taxisjåføren Morgan.
Det handler om drømmene man har på et sted hvor alt virker langt unna. Det handler om alle menneskenes forhåpninger om at livet skal romme noe mer. Men som nevnt handler dette også om et samfunn, åpne nye rom i det, se bak fasader, gå dit man vanligvis ikke går for å finne nye mønstre og strukturer.
Nesten alle kommer til syne og får beskrevet biter av sitt liv, bussjåføren, kjørelæreren, sykepleiere, rektoren, elevene, kultursjefen, og til og med kronprinsen idet han besøker byens ungdomsskole for å holde et klimaforedrag. Det er et ambulerende blikk som snitter inn i et stykke norsk virkelighet. Fortellerblikket sveiper over tettstedet som en lyskaster i et dårlig opplyst landskap. I det hele tatt gjøres det skarpe sosiale og samfunnsmessige riss. Eivind Hofstad Evjemo våger noe som ikke mange i hans generasjon gjør, å skrive om et samfunn og utforske det sosiale hierarkiet. Og han gjør det i et ladd og sanselig språk.
Les mer om boken her.
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Språk
- Bokmål
- ISBN
- 9788202379346
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2012
- Originaltittel
- Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet
- Priser
- Ungdommens kritikerpris 2013
- Format
- Vannmerket EPUB
Les utdrag
Åpne utdrag herAnmeldelser
«Som et menneske med dype erfaringer og med formuleringsevnen til en dreven forfatter, klarer 29-åringen Evjemo å skildre «Den norske virkeligheten» langt på vei slik den oppleves av mange av oss. (...) Evjemo debuterte i 2009 og fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris. Den nye romanen kommer ganske sikkert også til å få priser.»
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen
«Evjemo tar oss med inn i helt samfunn og gir livsrytmen og hverdagen ned til de minste detaljene, og alt sammen tas på alvor i et svært fint språk. Jeg kan ikke huske å ha lest en slik roman av en norsk forfatter.»
MARI NYMOEN NILSEN, VG
«Eivind Hofstad Evjemo gjenskaper livet i Norge 2012 ned til aller minste detalj i en tungtveiende søknad til "den store norske romanen". (…) Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet er en bok som kan utfordre kapasiteten til lastebilene som kjører til bokhandlene før jul.»
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv
«Eivind Hofstad Evjemo skriver aldeles strålende.»
Aksel Kielland, Klassekampen
«Empatisk prosa fra et lysende talent. (...) Evjemo mestrer å fylle det helt ubetydelige og det usynlige rundt oss med en uvurderlig mening.»
Silje Stavrum Norevik, Dagbladet