– Jørgen M. Tolo bor på et lite sted, og er svært opptatt av hvordan han oppfattes av andre. Da en liten gutt utsetter seg for livsfare rett utenfor hans eget stuevindu, blir Tolo sittende å reflektere over mulige reaksjoner han kan få fra omverdenen om han griper inn, kontra hans moralske forpliktelse ovenfor et barn i fare. Romanen er nesten i sin helhet en indre monolog, og jeg må innrømme at jeg syns det ble gudsjammerlig kjedelig.. Forfatteren skal ha all berømmelse for god psykologisk innsikt, godt språk og i utgangspunktet en spennende fortelling. Det var et interessant grep å la forfatteren Tolo skrive om bisarre dødsmåter, noe som ¿livet¿ opp historien en del.. Og det sier vel noe om hvor tungt jeg syns det blir å lese side opp og side ned om Toro¿s indre tanker, sjelekvaler, overbevisninger, grublerier og skildringer av daglige trivialiteter¿ Men inni alt dette har forfatteren tankevekkende budskaper, skulle bare ønske han kunne formidlet det på en mer engasjerende måte.