M
– Fengende
Dronningen sover
Astor, en alkoholisert bankmann på 56 år, skildrer dronningen i sitt liv og filosoferer over kjærligheten – eller vrengbildet av den.
"Vi sitter her hver for oss i en sveitservilla fra århundreskiftet, og befatter oss med kjærligheten. Eller vrengebildet av den. Jeg er ikke riktig sikker. Vi sitter her og drikker og drømmer. Når alkoholen truer med å slå oss i svime utpå natten, går vi til hvert vårt enerom. jeg elsker henne, men fra annen etasje. Og jeg tror i grunnen at hun elsker meg. Der nede i første."
Les merAstor, en alkoholisert bankmann på 56 år, skildrer dronningen i sitt liv og filosoferer over kjærligheten – eller vrengbildet av den.
"Vi sitter her hver for oss i en sveitservilla fra århundreskiftet, og befatter oss med kjærligheten. Eller vrengebildet av den. Jeg er ikke riktig sikker. Vi sitter her og drikker og drømmer. Når alkoholen truer med å slå oss i svime utpå natten, går vi til hvert vårt enerom. jeg elsker henne, men fra annen etasje. Og jeg tror i grunnen at hun elsker meg. Der nede i første."
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Språk
- Bokmål
- ISBN
- 9788202303136
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2010
- Originaltittel
- Dronningen sover
- Format
- Vannmerket EPUB
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Åpne utdrag herKunders vurdering
Skriv en vurdering
P
– Som de fleste lesere av norsk skjønnlitteratur vet, går rusbruk og rusproblematikk som en rød tråd gjennom Ingvar Ambjørnsen forfatterskap. I denne fortellingen, som kanskje både kan kalles en lang novelle og en kort roman, er alkoholisme selve hovedtemaet. Bokens hovedperson har i trevde år vært gift med en bestselgende forfatter av kioskromaner, og gjennom denne perioden har begges rusmisbruk sakte men sikker tiltatt ¿ inntil de til slutt lever nesten totalt isolert, både fysisk og mentalt. Fra ektemannens perspektiv får vi knakende gode, men også skremmende betraktninger omkring samlivet med mennesker i indre oppløsning ¿ ¿Dronningen sover¿ er brutalt rå, noe av det aller sterkeste Ambjørnsen har skrevet. Bokens lengde er et slags minus ¿ den er en del lenger enn en vanlig novelle, men som sagt heller ikke noen fullverdig roman. Som leser føler man litt at man sitter mellom to stoler ¿ boken er kanskje vel kort, eller vel lang. ¿Dukken i taket¿ er ikke akkurat førstevalget dersom man er hektet på Ambjørnsens varme ¿feel-good¿-bøker, men samtidig er dette den boken i hans forfatterskap som klarerst skildrer de destruktive sidene ved isolasjon, marginalisering og rusbruk.