Du skal elske lyset

; Ingrid Vollan (Oppleser)

Når faren dør, går Alvas verden i stykker. Hun må bruke alle sine evner til å bygge den opp igjen, men makter hun å finne tilbake til lyset? Les mer
Vår pris: 379,-

(Lyd-CD) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Om boka

Presentert av Nina Aspen, skjønnlitterær oversetter og skribent

Med sin nye roman, Du skal elske lyset, viser Margaret Skjelbred hvilken stor forfatter hun er. Fortellingen handler i stor grad om sorg, et barns sorg over en død far, en sorg som er så dyp og altoppslukende at hun bærer den med seg hele livet.

Margaret Skjelbreds nye roman er en fantastisk skildring om å vokse opp og bli sin egen, til tross for alle forsøk på tyveri av sjelen.
VG

Alva er åtte år. Den livsglade faren er død, og moren flytter med Alva og Søster tilbake til foreldrehjemmet hun måtte forlate da hun giftet seg utenfor Menigheten. Her møter Alva en verden preget av streng gudsfrykt, av forbud og fortielser. Og av mange hemmeligheter.

Les om Margaret Skjelbred: 'Du skal
                  elske lyset' i Bokklubbens nettmagasin

Hva gjør bestemor i bringebærskogen? Hvem er Vakkermannen? Og hvorfor ler mamma aldri mer? Hvem er jenta som Alva finner spor etter på gården? Historien beveger seg mot en skjebnesvanger hendelse, som vil prege Alva for resten av livet.

Hvordan Alva finner irrgangene og hjelperne sine som bringer henne kjærlighet, lys og liv er skimrende vakkert beskrevet.
Berit Kobro, VG

I Du skal elske lyset avslører den gamle Alva hemmelighetene for det nye barnet som så uventet kommer inn og snur livet hennes på hodet nok en gang. Det handler om veien fra mørke mot lys. Det handler om et barns enestående evne til å overleve.

Fanatisme og grenseløs religiøsitet
Det er Alva selv som forteller. Vi møter henne første gang som åtteåring. Da blir Alva og Søster og moren fraktet til morfar og mormors gård fordi den livsglade faren deres har blitt tatt fra dem etter en fryktelig ulykke. Den lille familien på fire hadde nettopp kjøpt seg nytt hus og så fram til et langt og godt liv i sitt nye hjem. Moren til de to jentene mister straks all livsgnist og går inn i seg selv og apatien sammen med Søster. Der forblir de, mens Alva prøver å bearbeide tapet av faren, med god hjelp og kjærlighet fra mormor. Morfar derimot, står klippefast i sin fanatiske og grenseløse religiøsitet og strenghet, med sin "kjærlige tukt og formaning" som han selv kaller det, formaninger overfor barnebarna og overfor sin kone, Nøva. Formaningene er fullstendig ribbet for varme og omsorg, men spekket med pietisme og religiøs fanatisme - en fanatisme som sprer frykt og usikkerhet på gården og i lokalsamfunnet.

... her står mye både klokt og vakkert om mot, trass og et barns evne til overlevelse midt i ensomheten og undertrykkelsen.
Leif Ekle, NRK P2

Historier flettes i hverandre
Alva er blitt en gammel kvinne da hun forteller sin barndoms historie. Hun prøver å forstå hva sorgen over faren har gjort med henne, hvor morfarens ubønnhørlige religiøsitet har ført henne og familien, og hvor viktig mormorens varme og omsorg har vært. Innimellom fletter hun inn historien om foreldrene sine, Alf og Johanne. Johanne ble strengt og pietistisk oppdratt av sin far, men giftet seg likevel med den livlige Alf, som var halvt tater. Også historien om Alvas besteforeldre, Nøva og Immanuel, blir fortalt.

Fortelleren Alva henvender seg direkte til én leser, som viser seg å være et lite barn hun har på fanget. Det er det unge lesbiske paret Pam og Kris som er foreldrene til dette barnet. Den aldrende Alva hadde egentlig mistet livsgnisten og gitt opp livet da hun møtte Pam og Kris, første gang på en benk i parken utenfor borettslaget hun bor i. Der ble de forsøkt jaget av en forstokket, gammel dame med hund som mente de unge jentenes synlige kjærlighet var usømmelig og hårreisende. Alva, som da satt på en benk like ved, karret seg opp og jagde bort den gamle damen med hunden. I ettertid blir dette møtet kalt "den første sten". For mellom det unge lesbiske paret og den aldrende Alva utvikler det seg et sterkt og varmt vennskap.

Berit Kobro, VG

I Du skal elske lyset avslører den gamle Alva hemmelighetene for det nye barnet som så uventet kommer inn og snur livet hennes på hodet nok en gang. Det handler om veien fra mørke mot lys. Det handler om et barns enestående evne til å overleve.

Fanatisme og grenseløs religiøsitet
Det er Alva selv som forteller. Vi møter henne første gang som åtteåring. Da blir Alva og Søster og moren fraktet til morfar og mormors gård fordi den livsglade faren deres har blitt tatt fra dem etter en fryktelig ulykke. Den lille familien på fire hadde nettopp kjøpt seg nytt hus og så fram til et langt og godt liv i sitt nye hjem. Moren til de to jentene mister straks all livsgnist og går inn i seg selv og apatien sammen med Søster. Der forblir de, mens Alva prøver å bearbeide tapet av faren, med god hjelp og kjærlighet fra mormor. Morfar derimot, står klippefast i sin fanatiske og grenseløse religiøsitet og strenghet, med sin "kjærlige tukt og formaning" som han selv kaller det, formaninger overfor barnebarna og overfor sin kone, Nøva. Formaningene er fullstendig ribbet for varme og omsorg, men spekket med pietisme og religiøs fanatisme - en fanatisme som sprer frykt og usikkerhet på gården og i lokalsamfunnet.

... her står mye både klokt og vakkert om mot, trass og et barns evne til overlevelse midt i ensomheten og undertrykkelsen.
Leif Ekle, NRK P2

Historier flettes i hverandre
Alva er blitt en gammel kvinne da hun forteller sin barndoms historie. Hun prøver å forstå hva sorgen over faren har gjort med henne, hvor morfarens ubønnhørlige religiøsitet har ført henne og familien, og hvor viktig mormorens varme og omsorg har vært. Innimellom fletter hun inn historien om foreldrene sine, Alf og Johanne. Johanne ble strengt og pietistisk oppdratt av sin far, men giftet seg likevel med den livlige Alf, som var halvt tater. Også historien om Alvas besteforeldre, Nøva og Immanuel, blir fortalt.

Fortelleren Alva henvender seg direkte til én leser, som viser seg å være et lite barn hun har på fanget. Det er det unge lesbiske paret Pam og Kris som er foreldrene til dette barnet. Den aldrende Alva hadde egentlig mistet livsgnisten og gitt opp livet da hun møtte Pam og Kris, første gang på en benk i parken utenfor borettslaget hun bor i. Der ble de forsøkt jaget av en forstokket, gammel dame med hund som mente de unge jentenes synlige kjærlighet var usømmelig og hårreisende. Alva, som da satt på en benk like ved, karret seg opp og jagde bort den gamle damen med hunden. I ettertid blir dette møtet kalt "den første sten". For mellom det unge lesbiske paret og den aldrende Alva utvikler det seg et sterkt og varmt vennskap.

Gjorde sterkt inntrykk
Fortellergrepet, alle tidsplanene og historiene som fortelles, gjør Du skal elske lyset til en kompleks mosaikk av en bok, et frodig romanverk om en familie i flere generasjoner, og en vakker og skremmende skildring av en viktig del av Norges historie. Kompleksiteten er håndtert svært elegant og lekent av forfatteren, en bragd som minner om bøkene til en av mine favorittforfattere, Kerstin Ekman. For Margaret Skjelbred evner, sånn som Ekman for eksempel gjør i sin fantastiske Vargskinnet-trilogi, å skrive rått og uforfalsket om komplekse slektsforhold og store, tidløse og evigaktuelle spørsmål som Gud, død, sorg, barmhjertighet og kjærlighet.

Du skal elske lyset er en bok som gjorde sterkt inntrykk på denne leseren, simpelthen fordi Margaret Skjelbred evner å fortelle sine historier så gripende og fargerikt og nært - og fordi hun tør å favne vidt og stort.

Fakta

Om forfatteren

Margaret Skjelbred er født i Stokke i Vestfold og bor i Tønsberg. Hun har utgitt en rekke diktsamlinger, barnebøker og romaner. Hun hadde sitt gjennombrudd som forfatter med den kritikerroste roman Gulldronning, perledronning i 2004. I 2006 kom romanen Andrea D, og i 2009 memoarboka Mors bok. Skjelbred har fått en rekke priser og stipend for sitt arbeid, som Prøysenprisen (1989), Tønsberg kommunes kulturpris (1994) og Vestfolds litteraturpris (2000). I 2005 mottok hun Amalie Skram-prisen for Gulldronning, perledronning.

Intervju