Endelig tilbake!

For to år siden tok Lars Saabye Christensen avskjed som forfatter, men heldigvis ombestemte han seg.

«For ikke så lenge siden skrev avisene om en viss skandale på Litteraturhuset i Oslo: Da man åpnet for debatt etter en samtale om ved og vedhogging i norsk litteratur, som to av våre fremste samtidsforfattere hadde deltatt i, ble talerstolen nærmest kuppet av en middelaldrende, eller eldre mann som lirte av seg en serie med bannord, ulyder og slibrigheter som de færreste hadde hørt maken til, og det sier ikke så lite, og når man i tillegg fikk oppleve et kroppsspråk så utagerende at de som satt på nærmeste rad fryktet for sin egen sikkerhet og helse, var begeret fullt, som det heter. Dette satte altså ikke bare en solid støkk i publikum, det satte ganske enkelt en effektiv stopper for hele arrangementet, som i stedet utviklet seg til det den ene av forfatterne karakteriserte som høylytt og udelikat kaos, på grensen til håndgemeng.»

Gordon Mo er en svært så anonym byråkrat i Landbruksdepartementet. Han nærmer seg 60 år, bor alene, gjør lite av seg på jobb og blir knapt sett av kollegene. 

Når det koker over
Bak det kjedelige ytre koker det i Gordon. Med jevne mellomrom tar han inn på hotell for å slippe ut dampen av trykkokeren. Han reiser bort for å rase fra seg, og det er en strategi som har vist seg å fungere for Gordon Mo. Hvis han bare får ventilert litt, kan han fortsette sin tilbaketrukne og anonyme tilværelse akkurat slik han ønsker.

Alt endres den dagen han blir overrasket av kollegene på jobben. 30 års ansettelse skal feires med kaker og vennlige ord. Gordon Mo er alt annet enn forberedt på oppmerksomheten han blir til del. Her har de oversett og forbigått ham i 30 år, men nå skal han feires stort. Det er mer enn Gordon Mo kan tåle akkurat denne dagen, det begynner å koke. Det koker over. 

I motsetning til de fleste 60 år gamle byråkrater som mister jobben, er ikke Gordon Mo overflødig: Noen trenger en mann som koker over.

Neste dag jobber ikke Gordon Mo lenger i Landbruksdepartementet. Men i motsetning til de fleste 60 år gamle byråkrater som mister jobben, er ikke Gordon Mo overflødig: Noen trenger en mann som koker over.

Sånn begynner Gordon Mos reise, i første omgang til en institusjon som skal hjelpe ham på beina igjen. Der møter han nattevakten Bare Meg, som skal vise seg å spille en avgjørende rolle.

Vi, de krenkede
Mange forbinder nok Saabye Christensens romaner med en tid som for lengst er tilbakelagt, særlig 1950- og 60-tallet er grundig beskrevet i romanene hans. Men Gordon Mo er en av oss. Han lever midt iblant oss her og nå. Så tett opp mot samtiden ligger årets fortelling at leseren også får ta del i covid-19-virusets reiserute fra markedene i Wuhan via Nord-Italia til Oslo.

For Gordon Mo handler tilværelsen nå om å oppsøke offentlige møter med temaer om alt fra flytende kjønnsidentitet og norsk litteratur til den norske IS-kvinnen som ble hentet tilbake til landet med barna sine. Symptomatisk for vår tid vekker temaene sterke følelser i deler av befolkningen selv om de angår et forsvinnende lite antall mennesker og ikke krenker andres rettigheter. 

Når Gordon Mo nå tar ordet, er det ikke lenger slik han utførte jobben i  departementet, der det å imøtekomme dem som sto i midten, var det sentrale. Nå er det snarere å krenke oss som er målet.

En tilfeldig nordmann. Den fulle og hele sannheten om Gordon Mo er bokas fulle tittel, den stemmer selvsagt ikke helt, Gordon Mo bærer på for mye til at vi skal få det. Men det som stemmer, er at Lars Saabye Christensen har gitt oss nok en uforglemmelig romanfigur, det er ikke tilfeldig.