– De fleste som har lest noen av Bukowskis noveller vil kjenne til hovedpersonen i Factotum. Henry Chinaski er for Bukowski hva Ziggy Stardust var for David Bowie, bare uten glitteret og sminken. Chinaski er Bukowski, men han er også alle andre som ikke kan identifisere seg med den amerikanske drømmen. Chinaski er et barn av statene, vi snakker ikke manhattan, vi snakker Amerikas bakgård. Vi snakker billig whiskey og tarvelige moteller. Factotum følger Henry Chinaski på hans svømmetur i meningsløsheten. Han er beat, slått ned i gjørma og vet det utmerket selv. Han lever i vissheten om at hans sjebne alltid kommer til å ligge langs landeveien, han vet dette fordi han lever i et land som sier: lever du fattig har du deg selv å takke. Chinaski har for lengst erkjent sin meningsløshet, det er kanskje det som holder han i live. Veien til kista fyller han med damer, alkohol og hest. Han er en outsider, han er amerika.
Factotum er på mange måter en samfunnskritisk bok, men først og fremst er det en suggerende og underholdende bok om et skittent, skittent liv.

– Nesten ingen andre kan skildre en følelse like sterkt som Bukowski kan med like få ord, og stå igjennom med like mye mening mellom linjene. Det er en kjent sak at forfatteren brukte mye selvbiografisk materiale i det han skrev, og i denne boka gjorde han det kanskje mer enn han pleide. Hovedpersonen er en streifer, en mann som ikke finner seg til rette hverken med en fast jobb eller partner og som bruker livet sitt på å drikke samt å leve nærmest formålsløst fra dag til dag. Tonen er dyster, men ikke trykkkende, selv om den svarte hjelpeløsheten ubehagelig nok både er til å ta og føle på.
Se ikke filmen - les boka. Bukowski var i sannhet en poet av de sjeldne.