– Nå husker jeg ikke om boka fikk Rivertonprisen, eller om den bare ble nominert, men så vidt jeg vet ble Grytten selv overrasket fordi han ikke var klar over at han hadde skrevet en kriminalroman. Handlingen i Flytande bjørn foregår i Odda, og inneholder også en kriminalhistorie. I tillegg tar boka opp flere ulike problematikker. Vi møter et Odda i forfall, og en ordfører som er så desperat at han vil bruke et mord for å skape blest om stedet. I tillegg er boka et kritisk innspill i debatten om media og deres respekt for menneskene og sakene de skriver om. Til slutt har boka en sterk kjærlighetshistorie. Jeg startet med å lese boka som en kriminalroman og hadde visse sjangerforventninger. Disse ble ikke innfridd, men hvis man lar være å sette den inn i krimbås så er Flytande bjørn en god og engasjerende roman som er vel verdt å lese.

– Flytande bjørn er en slags kriminal roman. Forfatteren Frode Grytten har virkelig klart å hente de beste klisjene som han er så flink til.
Boken er basert på mord og gåter som skal løses. Det er svært vanskelig å si at det er noe feil med denne boken, annet enn at den ikke er så gryttensk som jeg hadde håpet. Boken handler om to brødre, en journalist og en politimann som alle bor i samme bygd. Men det som er spesielt med dette er at alle disse elsker sammen kvinne. Kvinnen heter Odda. I denne boken skjer det en masse spennende ting. og de fire personene som elsker Odda gjør alt de kan for at hun skal ta i mot en av dem.

– Robert Bell er en journalist som bor i Odda, men jobber for en stor avis i Bergen. Han er på rett sted når en unggutt blir borte i Odda og asylsøkere havner i søkelyset som mulige gjerningsmenn. Men Robert sørger selv for å være feil mann opå tross av at han er lokalkjent og på rett sted. Roberts bror er lokal lensmann og for riktig å lage en suppe så er Robert sin svigerinnes elsker. Dette dramaet lever ved siden av krimgåten og blir en liten krimgåte for seg selv. Grytten presenterer et flott bilde av det moderne bygde-Norge beskrevet med humor og besk ironi. Boka er slentrende, men har en svært god frmdrift og Grytten har en stil som gjør at den formelig roper etter å bli filmatisert. Tør vi tippe "Flytande Bjørn" som torsdagsserie på TV om 2-3 år ? Hans nynorsk er veldig leservennlig og Grytten bør absolutt prøve seg på flere romaner.