«Heivoll har klart det igjen; å skrive en bok som river. Denne gangen skaper han opprørthet og fortvilelse; skildrer mennesker så nært og sårt at det smerter.»
Valerie Kubens, Fædrelandsvennen
November 1967. En femten år gammel jente blir funnet knivstukket i et skogsområde like utenfor sentrum. Avisene tar frem krigstypene. Hele byen befinner seg i sjokk. Hvem kan ha gjort dette? En ung mann kommer raskt i politiets søkelys. Les mer
«Heivoll har klart det igjen; å skrive en bok som river. Denne gangen skaper han opprørthet og fortvilelse; skildrer mennesker så nært og sårt at det smerter.»
Valerie Kubens, Fædrelandsvennen
«Uroa Heivoll skriv fram, og som mange krimforfattarar bør misunne han, må ikkje forvekslast med uhygge. Han skremmer oss ikkje med ein sadist som er ute etter å drepe folk som oss. Tvert i mot: han skakar oss fordi mordaren liknar temmeleg mykje på oss andre.»
Marta Norheim, nrk.no
«Her er det ingen briljant meisterdetektiv eller rufsete politietterforskar som tek opp plassen i etterforskinga, her er i staden ein svært påliteleg observatør som gir oss dei mange tradisjonelle krimingrediensane i eit nytt, svært vellukka blandingsforhold.»
Sofie Braut, Stavanger Aftenblad
«Gaute Heivoll har nok en gang skapt en spennende og ikke minst tankevekkende roman.»
Tor Hammerø, Nettavisen
– Veldig bra. Kjente tidvis frysninger. Parallell til andre hendelser i området kommer frem i bevisstheten. Jeg kjenner lokale forhold godt, og blir tatt med meter for meter inn i omgivelsene. Jeg liker måten han skriver på og boka kunne gjerne vart lenger...