Forfatter Birger Emanuelsen har skrevet en intens og samtidig stillfarende roman om menn, familierelasjoner, fortielser og at mye i livet kunne vært annerledes hvis man bare visste. Rammen rundt er storslått natur, fjellene, farsgården, den gamle stølen samt reinsjakta.

Fra jorden roper blodet er en roman som griper en fra første side. Hovedpersonen Tallak Nybuen skildres slik at man kjenner ham - ser ham. En taus men tenksom mann, enslig og ikke lenger ung, med sterke bindinger til den nå avdøde faren. Han har aldri levd med en kvinne, men har stor kjærlighet for naturen som omgir farsgården og bygda.

Skadeskutt
Tallak Nybuen har levd sammen med faren på den lille gården som ligger vakkert og avsides til, i enden av veien. Mora forsvant da Tallak var barn. Det har det alltid vært vanskelig å forholde seg til. Hvorfor reiste hun fra ham? Hva er det faren aldri har fortalt? I starten av historien er Tallak på vei opp på fjellet. Han skal jakte rein. Helt siden han var liten har han fulgt faren på jakt. Hodet er fullt av tanker da han nærmest snubler over reinsflokken. Han legger seg til med rifla og får sendt av gårde et skudd. Det treffer for lavt på bukken som løper videre. Tallak løper etter, oppover går det, flere hundre høydemeter, og han segner om i lyngen. Utslitt og ute av balanse. Det flimrer for øynene og kroppen nekter å lystre. Det eneste fornuftige er å ta seg ned til stølen som faren har leid ut til jegeren Henrik og bli der over natta. Parallelt med handlingen i nåtid, får vi tilbakeblikk til Tallaks barndom, fra da han var rundt 10-12 år gammel. Forholdet til faren som var nært og samtidig distansert. Nært fordi det bare er de to på den isolerte gården, og faren greier tross alt å ta seg godt av sønnen. «Her ute er det bare oss to, vet du,» som faren sier, ingen andre hører til der. Distansert fordi det er en fornemmelse av at det er mye usagt fra far til sønn. Faren er full av historier, men ikke om det viktigste - moren. Det har vært et vanskelig forhold mellom far og sønn, men likevel med mye kjærlighet.

Ettersøket
Tallak og leietageren av hytta, Henrik, drar neste dag ut for å lete opp bukken. Henrik er mer snakkesalig enn den innesluttede Tallak som sliter med å forstå hvordan han skal forholde seg til Henrik. Tallak er tydeligvis ikke vant til å omgås folk, og ikke bryr han seg særlig om å tilpasse seg heller. Det har snødd i løpet av natta og turen blir tung. De to kommer etter hvert tettere på hverandre. De finner ut at det er noe som knytter dem sammen, og Tallak må begynne å tenke på hendelser fra fortida på en annen måte. Birger Emanuelsens historie er kraftfull, men stille. Den antyder mer enn sier ting rett ut. Den handler kanskje mest om hvordan det som ikke blir fortalt, og som er vesentlig for ens liv, former en. Handlingen foregår i et lite miljø med få personer, men med naturen rundt som et stort og vakkert, vidt bakteppe.