– Kan ikke huske sist jeg fikk så mye kunnskapsrik underholdning - en skikkelig "pageturner".

– Min beste leseropplevelse på veldig lenge!

– Dette er en god roman og anbefales på det varmeste. Gjennom hele boka sitter man og venter på den store katastrofen. Hvem er det som er skurken? Hva er forbrytelsen? Hvem blir avslørt, og når? Langeland klarer å opprettholde spenninga helt til det siste. Hvis man har ligget ved universitetet en stund er de umulig å ikke kjenne seg igjen, og de ulike personene er slike man har møtt mange ganger; fra bunadsnasjonalisten og Garborgentusiasten Truls Gløsbertøra, den ufleksible instituttbestyreren Gerd Hellmann, den poserende dansken Søren Heller og den overivrige fagidioten på første benk i auditoriet til det tekniske utstyret som ikke fungerer slik man er blitt lovet. Men mest av alt er det Francis Meyers lidenskap som er ypperlig skildret, både på kjærlighetsfronten og på det faglige plan.

– Denne romanen er et godt eksempel på at spenning i litteraturen ikke nødvendigvis står i noe motsetningsforhold til kvalitet. Historien om litteraturprofessor Meyer som forelsker seg i sin nesten tretti år yngre studine, kan leses som en spenningsroman, en kjærlighetserklæring til litteraturen og som et portrett av universitetsmiljøet. Meyer forsøker å balansere en voldsom forelskelse, en irriterende sjef, en gammel elskerinne, jakten på brev fra 1600-tallet og jobben som seminarleder. Her er det romantikk, drama og en stor dose humor, satt til omgivelser man ikke vanligvis forbinder med nettopp det, nemlig korridorene på Blindern. Langeland skriver ujålete og upretensiøst, men ikke spesielt spenstig. Det han taper språklig, tar han fort inn igjen for en godt oppbygget historie, troverdige karakterer og ren fortellerglede. Anbefales!

– Dette er en praktfull roman for alle oss som har opplevd hvordan forelskelse snur opp ned på alt i tilværelsen. Glimrende gjengivelse av dagliglivet på universitetet. Man kjenner igjen livet på lesesalen, kontakten med professorene og konkurransen oss studenter imellom. Langeland har en detaljrikdom av muntre småspring som krydrer boka, ikke minst e-postene (seminarinnkallingene). Oppleseren gjør personene på en vittig måte. Slik gjøres hver enkelt til en personlighet, ikke bare til en av flere karakter i boka. Denne boka tåler å bli lest flere ganger. Jeg har allerede lest boka et par ganger, og leser den gjerne igjen snart.

– Jeg ELSKER denne boka. Den kombinerer spenning med en dannelsesreise i Petter Dass' liv og virke, ikke minst kjærlighetsliv. Langeland er en mester til å underholde på en intelligent måte. Alle som har vært på Blinern vil kose seg med skildringer av studinen og professoren, som vekselvis prøver å nærme seg hverandre. Professoren blir ubehjelpelig i sin kjærlighet til den mye yngre studinen, og roter seg opp i de utroligste situasjoner for å kunne være sammen med henne. Blant annet havner han i toppen av et kirketårn i Sandnessjøen. Denne boka er aldri forutsigbar, og plutselig deltar forfatteren selv i historien.

– Romanen er både underholdende og intelligent i store mengder. En svært uforutsigbar kjærlighetshistorie er kjernen, men det handler også om livet som professor, klassisk musikk og Umberto Eco. Francis Meyer er en sympatisk mann som absolutt ikke vil bli stemplet som ungpikenes Jens. Likevel gjør han nesten hva som helst for å fange oppmerksomheten til den flinke studinen Nadia. Kollegaen Gerd setter stadig kjepper i hjulene for ham, og en irriterende hyttenabo har funnet et verdifullt manus som kanskje kan bringe ham nærmere kjærligheten. Boka er minst like spennende som Langelands suksessroman Wonderboy, og personskildringene er bedre. Dette er underholdningslitteratur som kan leses med god samvittighet.

– Ivar Nergaard leser denne boken med en nydelig innlevelse som setter prikken over i-en. Og, prikken over i-en er der; dette er en veldig bra bok. Gjennom side på side gjennomgår forfatteren området rundt Blindern med samme intensitet som området i Bergen eller København. Researchen sitter i denne boken, men det gjør også historien om professoren som lidenskapelig interesserer seg for en av sine studentinner. Og, hvem andre har ikke forfatteren valgt, enn nettopp en litteraturprofessor, til denne rollen. Boken består av så mange lag at den nok må leses flere ganger. Likevel forventet jeg at litt flere røde tråder ble samlet mot slutten.