– Elias Rukla er en middelaldrende, lett alkoholisert lektor ved Fagerborg videregående skole. Ekteskapet med den en gang så vakre Eva Linde er ikke hva det en gang var. Rukla underviser klassen sin i Ibsens "Vildanden". Foran seg har han en fullstendig uinteressert skoleklasse. De gidder ikke en gang å hilse når han kommer inn i klasserommet. Rukla provoseres over at klassen reduserer ham fra å være et medlem av åndseliten, de som virkelig har forstått saker og ting, til en totalt uinteressant grå eminense. En bagatell som at Rukla ikke klarer å slå opp paraplyen sin ute i skolegården, utløser et sinne hos ham som får ham til å miste fullstendig kontrollen over seg selv, og dermed forsvinner siste rest av hans verdighet. Denne boka er vanvittig god! Det kan trekkes paralleller til samfunnsutviklingen for øvrig, hvor det er slutt på at de virkelig store spørsmålene blir gjenstand for diskusjoner. I stedet er vi blitt et pludre- og kosepratete samfunn. Dersom noen virkelig har noe stort på hjertet, møtes vedkommende som regel med latter eller likegyldighet. En tankevekkende bok! For øvrig leser Kai Remlov glitrende! Man merker raseriet hans - helt i tråd med forfatterens egen "stemme".

– "Genanse og verdighet" av Dag Solstad, utgitt i 1994, er rett og slett en av de beste norske romaner utgitt etter andre verdenskrig. Det kan høres veldig bombastisk ut, men fakta er og blir fakta. Den handler om lektoren Elias Rukla, som etter å ha gjennomgått Ibsens "Vildanden", skjeller ut elevene i skolegården etter å knust paraplyen mot en fontene. Dette utløser tilbakeblikket, som tar godt og vel 2/3 av boka. Der får vi møte Elias Ruklas møte med hans ubeskrivelige vakre kone, mens hun enda var ubeskrivelig vakker. Språket bør også nevnes. Solstad har et utrolig bra språk som han bruker på en beundrelsesverdig måte i denne boka.

– Før jeg hørte meg gjennom denne boken hadde jeg bare lest Gymnaslærer Pedersen av Solstad. Nå begynner jeg å skjønne hvorfor han regnes som en av de største nålevende norske forfatterne. I den tilbaketrukne og stille Elias Rukla tror jeg mange voksne menn vil kjenne seg igjen når man oppdager at samfunnet er fullstendig likegyldig til ens bestrebelser på å gjøre en god innsats for det. Solstad skriver så direkte og sårt at det er vanskelig å unngå å bli rørt. Remlov gjør en fabelaktig innsats som forteller der han stotrer og jager seg gjennom teksten. En uforglemmelig lytteropplevelse du bør unne deg!

– Elias Rukla er en mann som ikke er i stand til å styre sitt liv i den retning han ønsker. Noen ganger virker det som om han ikke er dette bevisst, andre ganger virker det som om han innerst inne vet hva han lengter etter. Dette siste gjelder spesielt i forhold til konen, Eva Linde. Før var han blendet av hennes skjønnhet, men nå som hun er blitt eldre er denne skjønnheten forsvunnet. Deres forhold er preget av distansert vennlighet - han kan ikke snakke med henne - Elias Rukla har i grunnen ingen han kan snakke med. Fortellingen begynner en fatal dag hvor Elias mister fatningen på Fagerborg skole, hvor han har jobbet som lektor i over tjue år. Denne episoden etterfølges av en plutselig rotløshet: Elias vandrer rundt i byen, mens leseren sakte med sikkert (og ved hjelp av altfor mange gjentakelser) innvies i hans fortid. Språket er godt, men alle gjentakelsene, samt den altfor lange "åpningssekvensen", gjør at det virker som om forfatteren undervurderer leseren. Helhetlig sett en nokså god bok.

– Dette er en bok om en mann som ikke aktivt velger, men som ser tilbake på sine valg i en tid han ikke helt forstår. Dag Solstad skriver med en sjarmerende innsikt om en lektors hverdag i nåtidens Oslo. For meg handler denne boken om hvordan livene våre utvikler seg, og mulige skuffelser over at livet ikke blir som forventet. Hovedpersonen Elias Rukla er så oppslukt av norsk og filosofi at han ikke planlegger annet enn sine studier, og nå kan han se på sin vakre kone, sine uinteresserte elever, og likevel drømme seg tilbake i tid. Denne boken rører ved nervene på leseren, og det er sjelden jeg føler meg så nær en hovedperson. Kai Remlov er dessuten en dyktig oppleser av denne boken. Lytt!

– Den middelaldrende Elias Rukla, lektor ved Fagerborg videregående skole, flipper totalt ut i kjølevannet av sine elevers åpenbare uintresse fro Ibsens "Vildanden". Rukla føler så at det meste faller sammen, og han foretar et tilbakeblikk på livet sitt. Hans forteller oss om hans beste venn fra studietiden JOhan Corneliussen - lovende filosof - som giftet seg med den vakre Eva Linde. Corneliussen flykter fra alt, og "overlater" Eva, og barnet, til Rukla. Rukla føler etterhvert en stor mangel i livet, han søker mening, men finner trivialitet overfladiskhet og tabloiditet. Jeg føler boken gir en utmerket bilde på vår tid, det overfladiske, leten etter noe dypere. Sterk

– Denne boken fikk æren av å være min inngansport til Dag Solstads verden av lange, springende tankerekker,hvor perspektivene zoomes ut, for så å snakke rundt emnet på vei tilbake til objektet, i lange, drøftende tankespring, hvor komma på komma på komma former språket til den noe stusselige Elias Ruklas stille harnisk over tingenes tilstand, samlivet med sin uvirkelig vakre kone, sitt virke som Norsklærer ved Fagerborg videregående skole, og savnet av sin beste venn Johan Corneliussen.
Først opplevde jeg det som treigt, dvelende, og litt tørt, i og med at bokas første tyve sider er hovedpersonens dveling ved en enkelt passasje i et stykke av Ibsen. Uvant er kanskje ordet. Men når det først løsnet, storkoste jeg meg med denne lille beretningen om et rettskaffent, men stillferdig menneske som strever med å finne sin plass i sin samtid. Og ikke minst er språket også helt forbilledlig. Stor litteratur, rett og slett, og en inngangsport for meg til et forfatterskap jeg får stadig større glede av å utforske.

– Elias Rukla fremstår som noe stusselig. Han er gift med en kvinne som i sin tid var ekstremt vakker, Eva Linde. Elias Rukla er lærer ved Fagerborg Videregående, noe han har vært i 25 år. Men han er ikke helt fornøyd med tilværelsen, han savner intellektuell samtale og debatt. Han føler seg forbigått og glemt av samfunnet, og særlig av mediene, som knapt skriver om noe som opptar ham lenger, men bare om overflatiske, underholdende og lettfordøyelige ting. Rukla mister en dag totalt fatningen i skolegården, og dette regner han som sitt endelige fall. Han går hjemover mens hans liv fra studenttiden til nåtid passerer for øynene på ham og leseren får være med på dette tilbakeblikket som tar 2/3 av boka. Ruklas liv formes av vennskapet med den fascinerende Johan Corneliussen, og dette nære vennskapet beskrives inngående av Solstad.
"Genanse og verdighet" er en flott skildring av et enkeltindivids syn på tilværelsen, og hvordan utviklingen i samfunnet har påvirket dette gjennom tre tiår.

– Elias Rukla er en halvgammel gymnaslektor som underviser i norsk. Han har nådd det punktet hvor han innser at de fleste elevene ikke bryr seg det spøtt om norsk litteraturhistorie, og snakker på autopilot. Men så en dag får han en liten åpenbaring som tvinger ham til å kaste rundt på livet sitt - og "Genanse og verdighet" gir oss bakgrunnen for alt dette. Solstad skriver godt som alltid, stilsikkert og flytende; han er fortsatt en av de forfatterne jeg leser raskest, uten å gå glipp av noe. Historien som fortelles er bevegende og bittersøt, og "Genanse og verdighet" føyer seg inn i rekka av klassiske Dag Solstad-romaner.

– Elias Rukla møter veggen en dag i oktober. Han har en usigelig vakker kone, gode kolleger og en bra jobb som norsklærer ved Fagerborg videregående skole, men dette er ikke nok. Da han føler at ingen hører hva han sier, får han et ugjenkallelig raserianfall i skolegården. Dette utløser en tankerekke tilbake til de valgene han har gjort i livet. Dag Solstad bobler over av skriveglede, men dette blir for langtekkelig. Selv om jeg har god kjennskap til både Ibsens "Vildanden" og Immanuel Kant, synes jeg forfatteren går for langt inn i fortolkninger som ikke umiddelbart kan knyttes til hovedfortellingen. Dermed blir begynnelsen skrekkelig treg, og når handlingen først tar form, blir den veldig hverdagslig. Hovedpersonen Rukla er på jakt etter en god samtalepartner som han kan dele de viktige spørsmålene med, men han finner ingen pga. sin sjenanse. Dette går på verdigheten løs. Jeg irriterer meg gang på gang hvorfor han ikke kan være mer aktiv ved for eksempel å skrive leserinnlegg, melde seg inn i et politisk parti, invitere folk hjem, gå ut blant folk og åpne munnen ¿ i stedet for å vente på at andre skal ta initiativet.