– Herman er en roman fra 1988 skrevet av Lars Saabye Christensen, og i 1990 ble den filmatisert. Boken handler om Herman på ca 11år, som vokser opp i Oslo. En dag han er hos frisøren ber frisøren Herman om å få snakke med foreldrene hans. Herman har nemlig fått en hårsykdom. Herman mister håret sitt, noe som selvsagt er vanskelig for en ung gutt. Boken skildrer de dramatiske følger dette får for hans forhold til familien, skole og kamerater. En godt skrevet bok for barn og unge. Jeg vil kalle det en tenåringsroman, om å være annerledes. God julegave til de mellom 10 og 15. :)

– Romanen Herman har fått flere priser, den har også blitt filmatistert. Årsakene til bokens store popularitet er flere; miljøskildringene fra Oslo er veldig karaktertistiske og gode. Itillegg er menneskeskildringene og særlig det unge barnesinnet noe mange kan identifisere seg med. Men bak humoren i boken ligger det et dypt alvor, nemlig angsten for døden og for sykdom. I Herman er denne angsten og relasjonene mellom foreldre -barn og gutteflokken veldig realistisk beskrevet. Jeg kan trygt anbefale Herman, både boken og filmen. Det er spennende og engasjerende å være med på Hermans vanskelige reise. Lars Saabye Christensen er en av Norges fremste forfattere.

– Denne boken leste jeg først etter at jeg hadde sett filmen. Den var like bra som filmen synes jeg. Filmen forteller veldig godt om det boken beskriver. Herman er en liten gutt som er litt rar og spesiell, og han har ikke så mange venner. Han er forelsket i Ruby med det røde håret. Moren hans jobber i en matbutikk mens faren jobber på en arbeidsplass i en heisekran. En dag er Herman hos frisøren, og etterpå vil frisøren snakke med moren fordi Herman begynner å miste hår. Til slutt blir han helt skallet. Han må ha på seg lue, og da læreren sier at han må ha av seg luen på skolen begynner alle å flire av han - untatt Ruby. Herman har en bestefar som ligger i ei seng og han er dårlig og dør dessverre. Det er en mann Herman besøker som drikker mye øl og er dårlig til å vaske seg så han stinker svette. Etter at bestefaren dør og Herman mister håret får han det tøft, men heldigvis er Ruby der. Han får bli med faren på jobb og ser utover hele verden. Dette er en bok både for barn og voksne. De voksne vil kanskje sette pris på boken på en annen måte enn barna.

– Denne boka er en bok som godt kan leses av både barn og voksne. Den har en god historie som mange barn og unge levende kan se for seg og kjenne seg igjen i, og samtidig kan mange voksne ta litt lærdom av hva den litt eksentriske unge Herman sier og bedriver. Lille Herman vokser opp som enebarn i en arbeiderfamilie i Oslo på 50/60-tallet som ikke har altfor god råd. Han blir litt plaget av andre barn på skolen, men det hele topper seg når det konstanteres at Herman har en sykdom som gjør at han blir skallet. Hverdagen til Herman og familien blir snudd på hodet, og for Herman blir dette litt av en påkjenning.

– Herman er den søte historien om gutten som får en hårsykdom. Herman er en helt vanlig gutt som en dag går til frisøren for å klippe seg. Her oppdager frisøren "Tjukken" at lille Herman har en hårsykdom som gjør at han vil miste alt håret. Herman får først ikke vite noe om det, emn foreldrene får beskjed. Herman blir ertet på skolen fordi han har måne og får en har tid. Han opparbeider seg en slags motsand med å hele tiden snakke i tredje person.
Jeg syns boken er kjempefin! Den er blitt en klassiker og gitt ut mange ganger, samt filmatisert. Dette er en bok det er verdt å stikke innom og lese. Jeg likte den veldig godt. Anbefales!

– Dette ser ut til å være en oversettelse, jeg regner med den er til engelsk. Men boken er den samme, så jeg våger meg på en anmeldelse. Dette er vel et av mine mer hyggelige besøk med Saabye, som jeg har hatt store problemer med å svelge.
Men jeg ser her at han behersker mindre historier bedre, og gjerne de litt mer barnslige sidene av seg selv. Dette er en utrulig enkel historie, som jeg finner ganske rørende. Saabye klarer å vise Hermans indre liv, på en slik fin og stemningsfull måte at du lar deg rive med. Den er akkurat passe lang, og tar for seg et ganske fint tema som burde oppta voksne og ungdom verden over.