– Odd Marius Walker vokser opp på Briskeby i Oslo, og omtaler seg selv som Brødrene Walker. Vi følger ham gjennom et par viktige år i hans liv, fra barn til ungdom eller snarere ung mann. Han er besatt av fantasier om sex, særlig med nabofruen fru Haram. Men Maja er heller ikke å forakte ... Det meste handler om w-potensen. I dagboknotatene snubler han seg gjennom fremmedord han ikke forstår betydningen av, og som oftest betegnes de fleste ting som kopernikansk. Jovisst ser den unge Walker mange sammenhenger, og mange av hans betraktninger handler om litteratur, kunst og musikk. Like fullt engasjerte ikke denne boka meg i det hele tatt. Hele portrettet som tegnes av den unge mannen blir så søkt at jeg lurer på hvor forfatteren vil. Når gutten omtaler seg selv som "jeg og jeg og jeg og jeg", nærmest som referanse til at han er flere personer, og stadig trekker frem w-potensen, uten at jeg noen gang klarte å få fatt i budskapet, så hadde jeg lyst til å stappe lydboka i søpla. Nei, dette er keiserens nye klær! Jeg gir likevel en svak treer er for et godt språk.

– Det er ikke det at jeg ikke liker Jan KJærstad, jeg synes bare at han er litt pompøs, og derfor ble jeg gledelig overrasket over denne boken. Handlingen foregår i to tidsperioder. Først blir vi kjent med den voksne Odd Marius som er statsminister og står ovenfor en stor utfordring. Hoveddelen av boken er derimot i fortid, i en periode da Odd Marius er mellom 14 og 16 år. I denne perioden har Odd Marius noe han selv kaller for W-potensen, og det gjør at han skjønner mer enn de fleste andre mennesker. Det gjør også at han til dels lager sitt eget språk. I perioder av boken synes jeg at teksten er nærmest genial, og flere av de uttrykkene Odd Marius har introdusert bruker jeg nærmest daglig. Men til tross for periodevis genialitet, så er boken litt for lang og litt for omstendelig, og jeg rett og slett hater når man ikke får vite hvordan historien ender, og Kjærstad lar oss ikke få vite hvordan historien ender. Det er synd!