Min side Kundeservice Gavekort – en perfekt gave Registrer deg

Jeg forbanner tidens elv

roman

Fra forfatteren av Norges største internasjonale romansuksess noensinne, Ut og stjæle hester. Vinner av Nordisk Råds litteraturpris, Brageprisen og Kritikerprisen. Året er 1989, verden snur, muren faller; i løpet av noen intense høstdager følger vi Arvid Jansen, 37 år. Les mer

229,-
Sendes innen 1 virkedag
Fra forfatteren av Norges største internasjonale romansuksess noensinne, Ut og stjæle hester. Vinner av Nordisk Råds litteraturpris, Brageprisen og Kritikerprisen. Året er 1989, verden snur, muren faller; i løpet av noen intense høstdager følger vi Arvid Jansen, 37 år. Han skal skilles. Mora hans har fått en kreftdiagnose og reiser brått til Danmark med den gamle ferga Holger Danske. Hun har noe ugjort der. Arvid følger etter henne to dager seinere. Begynnelsen av 70-tallet: Arvid er industriarbeider. Han har proletarisert seg, og i moras øyne forspilt sjansen til et annet liv enn livet hun har hatt. En morgen ser han den unge jenta i den blå frakken på en t-banestasjon. De møtes og de møtes igjen; det er bare du og jeg, sier de til hverandre, bare du og jeg. Og så går tida.

Medlemsvurdering:
"Jeg forbanner tidens elv" er en bok som beskriver de siste dagene av et liv, hvor man vet det er over, men det er noen få ting igjen å gjøre. Moren til Arvid skal dø og vet det så inderlig godt. Hun drar tilbake til sitt fødested i Danmark. Boken forteller også om hvor sint og kanskje litt bitter moren til Arvid er på ham, fordi han valgte et annet liv enn hun ønsket for ham. Boken speiler konflikten mellom 68er-generasjonen og arbeiderklassen som bar den frem på 50-, 60- og 70-tallet. Boken er forferdelig trist, og er en fortelling som henger igjen lenge etterpå. Forfatteren sa i et intervju at god litteratur skal gjøre vondt. Moren til Arvid utleverer seg på en måte som skaper en enorm sympati for henne, og det er utrolig å se en romankarakter med så mye omsorg for sin egen sønn. En fantastisk bok som gjør at man føler seg forpliktet overfor moren til Arvid om å leve ut livet som best en kan.

eplemoss

Se alle vurderinger

Detaljer

Forlag
Oktober
Innbinding
Paperback
Språk
Norsk Bokmål
Sider
234
ISBN
9788249510801
Utgave
1. utg.
Utgivelsesår
2012
Format
21 x 13 cm
Priser
Nordisk Råds litteraturpris 2009
Serie
Oktobers bestselgere
Arvid Jansen 4

Lytt til utdrag

Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven

Les utdrag

Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag her

Kunders vurdering

C
Carrie Anne – 04.08.2010

– ... men kald og grå samtidig. Denne boka preges av kontraster hele veien, mellom ulike mennesketyper, mellom sommer og november, mellom kjærlighet og tiden der kjærligheten tar slutt. Arvid skildres med ærlig dyktighet og tar form av en antihelt med et mykt hjerte som banker for kvinnene i hans liv; moren, kona og døtrene. Forholdet til brødrene og faren skildres mer konfliktfylt, men er også viktig for hvordan hovedpersonen utvikler seg. Jeg slukte boka, syntes den var vanskelig å gå fra, så den ble med både på frokostbordet, på do og i sengen. En hjertevarm og hjerteskjærende bok om kjærlighet. Like bra som "Ut og stjæle hester", men annerledes.

U
Ubo – 02.06.2010

– Jeg kan bare ikke skjønne hvorfor denne boken har vunnet nordisk råds litteraturpris. Regner med fordi det er en bok som ikke handler om noe og som gir seg ut for å være så smart. Elsker denne forfatteren og elsker Ut å stjæle hester, men dette er bare noe makkverk. Den hopper mye tid og jeg føler at denne tidshoppingen bør forklare hvorfor han er her sånn som han er på slutten. Hvordan har han blitt sånn? Er en trist bok med en trist handling om folk som elsker hverandre, men som av forskjellige grunner ikke klarer å kommunisere. Brukte lang tid på denne boken fordi jeg kjedet meg så fryktelig da jeg leste den.

Q
QWL – 05.04.2010

– Jeg tør med en gang påstå at denne er bedre enn "Ut og stjæle hester". Jeg vet ikke hva som gjør det slik, men handlingen og oppsettet faller bedre i smak hos meg. Men "Jeg forbanner tidens elv" kjører mye av samme stilen. Den er vond, enkel, avansert og tidvis vakker. Jeg kan nesten ikke forstå at jeg klarer å holde ut en slik bok som er så deprimerende skrevet. Per Petterson har en helt særegen fortellerstemme. Den er lavmælt og går i en svært fortellende stil. Ikke før lenge etter, da man har tenkt over boka, forstår man hvordan alt var verd det.

e
eplemoss – 14.10.2009

– "Jeg forbanner tidens elv" er en bok som beskriver de siste dagene av et liv, hvor man vet det er over, men det er noen få ting igjen å gjøre. Moren til Arvid skal dø og vet det så inderlig godt. Hun drar tilbake til sitt fødested i Danmark. Boken forteller også om hvor sint og kanskje litt bitter moren til Arvid er på ham, fordi han valgte et annet liv enn hun ønsket for ham. Boken speiler konflikten mellom 68er-generasjonen og arbeiderklassen som bar den frem på 50-, 60- og 70-tallet. Boken er forferdelig trist, og er en fortelling som henger igjen lenge etterpå. Forfatteren sa i et intervju at god litteratur skal gjøre vondt. Moren til Arvid utleverer seg på en måte som skaper en enorm sympati for henne, og det er utrolig å se en romankarakter med så mye omsorg for sin egen sønn. En fantastisk bok som gjør at man føler seg forpliktet overfor moren til Arvid om å leve ut livet som best en kan.

L
Lene – 13.08.2009

– I denne historien følger vi 37-åringen Arvid som har kommet til et vendepunkt i livet. Personlig skal han skilles fra kona, og i tillegg har hans mor blitt alvorlig syk. Arvid bruker nå tiden til å tenke tilbake på livet. Vi får høre om minner fra barndommen og ungdomstiden, forholdet mellom Arvid og resten av familien, da spesielt om forholdet til moren. Vi får også høre om kjærlighetens gode og mindre gode stunder i ungdomstiden. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si at jeg synes om denne boka. Historien er grei nok, men jeg føler ikke helt at den fenger meg, og det er ingen store høydepunkter i fortellingen. Jeg er selv i begynnelsen av tjueårene, og jeg tror kanskje denne boken passer bedre for mine foreldres generasjon. Når det gjelder opplesingen synes jeg at det er litt hakkete i begynnelsen, men det kommer seg etter hvert. Jeg ser på det som et pluss at det er forfatteren selv som leser boken, da vi lytterne et bedre inntrykk av hvordan forfatteren faktisk ønsker å presentere historien. Allikevel får ikke boken noe god karakter av meg, da helhetsinntrykket er at denne historien er noe kjedelig.

i
ivrig leser – 05.08.2009

– Dette var en bok som til tider var tung å vende tilbake til. Noe av grunnen var at temaene den omhandlet var noe depressive; skilsmisse og kreftdiagnoser er ikke lystig lesning. I tillegg var boken skrevet i en tilbakelent, rolig tone uten mye som skjedde i alle scenene. Samtidig var boken verd å ha lest, for den slår hull på en del myter. Hovedpersonen hadde opplevd en stor kjærlighet, men erfarte at det ble ikke noe som varte livet ut. Moren skulle dø, men ble ikke et anderledes menneske enn det hun hadde vært før. Forfatteren legger ut noen løse tråder som vi aldri helt forstår hva meningen var med. Likevel er dette en bok du ikke vil angre på å lese.

E
El. – 11.06.2009

– Muligens hadde jeg for store forventninger til denne boken, som har vunnet flere priser, eller jeg er ikke i målgruppen. Jeg syns boken er drøy, kjedelig og uten noen høydepunkter eller fremdriv. Arvid har et helt vanlig liv, slik som de fleste av oss. Tiden går, og plutselig føler man at livet har gått, uten at man har opplevd særlig mye, eller har oppnådd det man har drømt om. Forfatteren hopper mellom nåtid og fortid på en underlig måte, og jeg syns det var forvirrende. Jeg syns den var vag og uklar, og jeg syns hovedpersonen Arvid er veik, umoden og noe stakkarslig. Han følger etter moren sin til hennes fødeland, Danmark, og henger etter henne som et fortvilet lite barn. Det er tydelig at moren ikke setter pris på hans selskap. Selv med en alvorlig kreftdiagnose, er det andre ting som opptar henne enn å bruke sine siste dager sammen med familien. For å være helt ærlig; jeg likte ikke boken i det hele tatt.

K
Karolinex – 05.05.2009

– Handlingen i denne boken finner sted i Oslo 1989. Denne boken handler om den 37 år gamle Arvid som skal skilles. Midt oppi skillsmissen får hans mor en kreftdiagnose som fører til at hun vil reise tilbake til sitt hjemland, Danmark. Arvid føler at han ikke kan la henne dra alene, så han bestemmer seg for å følge etter. I Danmark skjer det mye som han ikke hadde tenkt seg skulle skje i det hele tatt. Selv om boken starter i 1989, blir vi introdusert til 70-tallet hvor Arvid er en industriarbeider. Om du likte boken "Ut å stjæle hester" vil du garantert like denne boken! Anbefales!

T
TynnMann – 15.04.2009

– Arvid Jansen er 37 år og opplever at kvinnene rundt ham forsvinner. Kona vil skilles, og mora har fått kreft. Mora vil reise en tur til hjemstedet sitt i Danmark for å ta et oppgjør med seg selv og livet sitt. Arvid kommer uanmeldt etter, og det blir et møte mellom to mennesker som ikke har lett for å si hva de føler for hverandre. Det ser ut til at Arvid har større følelser for mora enn hun har for ham; det er ganske sårt å lese. I tilbakeblikk møter vi også Arvid som ung mann som hopper av utdannelsen og begynner å jobbe som ufaglært i et trykkeri, og han treffer den unge kjærligheten. Er det denne som er i ferd med å rakne ved romanens begynnelse? I denne boka er det få forklaringer og nesten ingen svar, så leseren må lese det usagte mellom linjene og tolke det på sin måte. En åpen og språklig sett veldig god roman om sviktende kommunikasjon mellom dem som burde være mest glad i hverandre. Romanen har fått Brageprisen, Kritikerprisen og Nordisk Råds litteraturpris. Vel fortjent!

L
LK – 11.04.2009

– Tematisk og språklig treffer den endelig høyst anerkjente norske forfatteren Per Petterson i hvert fall denne leseren bedre enn "Ut og stjæle hester". Jeg oppfatter Petterson som enda mer personlig engasjert i denne stemningsfulle fremstillingen av aldring, tap og nostalgi, noe som ikke er rart når man tenker på at boken har klare selvbiografiske innslag. Petterson behandler i denne boken mye av den samme epoken som Dag Solstad har tatt for seg i sine bøker, nemlig AKP-ML sitt vekst og fall, men tematikken her er langt mer universell. Hvordan lever man med at visse valg aldri kan tas på nytt? Hvordan lever man med å vite at man skal dø? Tematikken har absolutt vært behandlet i skjønnlitteratur tidligere, men Petterson traff i hvert fall en nerve hos denne leseren.

R
Rose-Marie – 20.12.2008

– Året er 1989 og Arvid, 37 år, befinner seg i en personlig krise. Kvinnen han en gang forelsket seg i og har fått to barn med, elsker ham ikke lenger og vil ikke leve sammen med ham. Samtidig får moren hans uhelbredelig kreft, og det eneste som står i hodet på henne er å reise tilbake til Danmark. Arvid følger etter, angivelig for å støtte moren, men kanskje mest av alt for å finne seg selv? Gjennom tilbakeblikk på de valg han har gjort så langt i livet, gjør Arvid opp status. Var det riktig å kutte ut studiene for å proletarisere seg på 70-tallet? Som maoist følte han det nemlig som et svik mot arbeiderklassen å ta høyere utdanning. Moren, som hele livet har stått ved samlebåndet på Freia, hadde helt andre drømmer for Arvid, og opplevde det som et svik mot henne at sønnen ikke brukte de mulighetene han hadde. Gjennom tilbakeblikkene til 60- og 70-tallet, får vi innblikk i hvordan Arvid møtte sin kone, forholdet hans til foreldrene og spesielt til den fjerne faren og dels også de politiske og økonomiske forholdene som hersket på denne tiden. Alt i alt en meget flott bok, synes jeg!

R
Rosa – 06.12.2008

– Nok en gang møter vi Arvid. Arvid har vært med i flere av Pettersons bøker, men det er først nå jeg har skjønt hva slags genialt virkemiddel dette er. Arvid er en tungsinnet mann som sliter i de fleste relasjoner: kona vil forlate ham og det er mye uoppgjort og usagt mellom ham og hans syke mor. Tittelen viser til et dikt av Mao, og er svært betegnende for hovedpersonens personlighet. Livet hans er preget av nostalgi og vanskelige følelser, og selv om det går litt vel lenge mellom hvert lysglimt, evner Petterson å tegne et ekte og troverdig portrett av to mennesker: Arvid og moren hans. Som Proust er også i denne boken smaksløkene, her representert ved napoleonskake, kilde til erkjennelse om fortiden.

L
Lille søss – 20.10.2008

– Boken starter med året 1989 men intorudserer fra begynnelsen av 70-tallet: Arvid er industriarbeider og har proletarisert seg. På denne tiden treffer han en ung jente på T-banestasjonen. De møtes flere ganger, og tiden går. Nå befinner oss i hovedstaden Oslo i 1989. I denne boken møter vi Arvid som er 37 år gammel og er akkurat midt i en skilsmisse. Ting blir ikke lettere for han da hans mor får kreft og blir nødt til å reise tilbake til sin hjemby i Danmark. Hun skal fullføre noe hun aldri fikk gjort ferdig. På grunn av dette føler Arvid at han blir nødt til å følge etter. Dette er en ypperlig bok som jeg anbefaler alle å lese!

Oppdag mer

Bøker som ligner på Jeg forbanner tidens elv:

Arven
Ny!

Arven

Victoria Hislop
Innbundet 
449,-
 

Se flere

De som kjøpte denne kjøpte også:

Logg inn

Ikke medlem ennå? Registrer deg her

Glemt medlemsnummer/passord?

Handlekurv