– Hvordan er det å være forfatter, hva kan du bruke språket til og hvilken myndighet har du til å gjøre det? Dette er noen av spørsmålene som kommer opp når du leser "kallet-romanen". Hovedpersonen har alltid funnet sin frigjøring gjennom å skrive, men nå, når hun skal skrive farmorens historie, svikter skrivingen henne. Boken gir innspill i debatten om hva litteratur er, hvorfor blir kvinnelige forfattere for eksempel ofte plassert i psykologibåsen istedenfor sosiologi? Hvilken maktstruktur ligger det i å forkaste andres bøker, for eksempel kvinner som skriver anderledes? Ulike personer vil nok få forskjellig utbytte av å lese denne, noe boken i seg selv understreker: leseren bringer med seg mye i møte med en roman, så det finnes ingen nøytral lesing.

– Boken leses i jeg-form, av forfatteren selv. Akkurat derfor ble den spesiell å høre på. Hanne Ørstavik har en meget behagelig, litt syngende måte å lese på. Stemmen passet til innholdet, som handlet om en forfatter som hadde mye annet å tenke på enn akkurat det å skrive. Her var det mange tanker, refleksjoner om barndom og oppvekst, ekteskap og forhold til medmennesker. Vi hører mye om jeg-personens forhold til foreldrene, særlig faren. Hovedpersonen er forfatter. Hun planlegger å skrive om farmoren sin som reiste som misjonær til Kina. Under researchen oppdager hun at det nesten ikke finnes opplysninger om henne. Jeg følte med forfatteren, som har vanskelig for å motivere seg i et liv som var preget av skillsmisse, først foreldrenes, så hennes egen. Lydboken var fin å lytte til. Jeg velger å gi den en sterk treer.

– Hovedpersonen i romanen er en forfatter. Hun har planlagt å skrive en roman om farmoren, som reiste til Kina som misjonær på 1920-tallet. Men hun får det ikke helt til, hun klarer ikke å finne ut hvordan hun skal skildre farmoren og det hun må ha opplevd. Fortellingen kommer ikke til henne på samme måte som ved de romanene hun har skrevet tidligere. Resultatet er en sammenblanding av det hun klarer å skrive om farmoren, og det hun skriver om seg selv, mens hun skriver på romanen om farmoren. Det høres kanskje komplisert og forvirrende ut, men det fungerer veldig fint. Romanen graver ganske dypt, men ikke på en slik måte at det blir slitsomt og tungt å lese.