– En meget dyster roman som jeg aldri glemmer; gode stemningsbeskrivelser; anbefales til de med sterke nerver!

– "Kjærlighet" var, til tross for tittelen som kanskje virker mer lovende og positiv, en vond bok som etterlot meg med en sår og samtidig ekkel bismak i munnen etter endt lesing. Her får man et godt eksempel på hvor lojalt et barn kan være overfor forelderen sin, uansett. Jeg ble både provosert, irritert og lei meg over det jeg leste. Stakkars Jon! Samtidig synes jeg boka var fort kort til at den virkelig "satt", jeg skulle gjerne ha lest mer for å bli enda bedre kjent med mor og sønn og hva de tenker. Jeg fikk ikke ordentlig tak på dem, og det trekker dessverre ned. Med fine, lavmælte skildringer og kort sideantall var den lett å lese og var fort unnalest. Til tross for temaet vil den nok ikke sitte spikret særlig lenge, men det var et interessant innblikk og et veldig ok møte med en forfatter jeg aldri har lest noe av tidligere. Det sier seg vel selv, men ikke velg denne boka om du ikke er humør til noe trist og ensomt, som etterlater deg med de samme følelsene ved veis ende. På en måte både likte jeg den og likte den ikke, med overvekt av førstnevnte.

– Dette må være en av de tristeste bøkene som er skrevet. Den tar for seg en liten gutt som holder på å fryse ihjel, og hans mor som virker uten følelser. Jeg jobbet meg gjennom boken og tenkte det må da komme noe bra her til slutt. Men det gjorde det altså ikke. Boken virket deprimerende på meg og jeg hadde heller ikke følelsen av å bli kjent med hovedpersonene. Boken virker på en måte utprøvende, som om det ikke er helt klart om forfatteren satser på ytre dramatisk historie eller å skildre forholdet mellom mor og sønn. Les denne bare om du er i melankolsk humør.

– Boka beskriver godt forholdet mellom mor og sønn og deres ulike tanker, men noen medrivende historie er ikke dette. Romanen er "flinkt" skrevet men gjør ikke det helt store inntrykket på meg. Kanskje fordi den er så kort at vi ikke rekker å bli ordentlig kjent med personene. Jon tenker mye på moren, men moren tenker nesten ikke på Jon. Jeg blir nysgjerrig på hva moren egentlig tenker om sin sønn og deres forhold. Mest interessant er det å lese om Jons lengsel etter morens kjærlighet, og hans ulike måter å forskjønne virkeligheten på i fantasien. Moren virker som en person som ikke lett lar seg berøre - og som dessverre heller ikke berører meg. Jeg kan ikke anbefale denne boken som annet enn et studium i språk og skriveteknikk. Selv syntes jeg Ørstaviks "Uke 43" var langt mer psykologisk interessant.

– ¿Kjærlighet¿ er på mange måter en av de mest nervepirrende bøkene jeg har lest, å det er jo ganske fascinerende... ¿Kjærlighet¿ handler om Vibeke og sønnen Jon, eller mer korrekt noen få timer i Vibeke og Jons liv. Vi følger disse to hver for seg en kald vinterkveld. Jon er ute å selger lodd for idrettslaget, noe som viser seg å være en ganske spennende ting å gjøre. Mens Vibeke er på biblioteket. Boka handler som titteleng sier om ¿kjærlighet,¿ eller kanskje mangelen på kjærlighet. Hvordan mor og sønn kan ha en altfor stor avstand mellom seg, noe som også kan få fatale konsekvenser. Vil si at boka er fantastisk både litterært og innholdsmessig, å faktisk bare må leses.

– Vi møter Jon og Vibeke som nettopp har flyttet til et lite sted i Finmark, det er vinter og mørkt og kalt. Jon går ut for å selge lodd. Han har bursdag dagen etter. Vil ikke forstyre moren, Vibeke, som sikkert baker kake til han, derfor bestemmer han seg får og en tur til tivoliet. Det blir sent og kalt. Vibeke drar på biblioteket for å bytte bøker, det er stengt og hun drar på tivoliet som er i byen. Her møter hun Tom som hun drar på biltur med. Dette er noe av handlingen i Hanne Ørstaviks ¿Kjærlighet¿. Som kom ut i 1997, her møter vi Jon og moren Vibeke, og vi får være med inn i deres tanker, der vi følger dem fra kveld til kald natt. Vi får se hvor forskjellige liv de to lever, selv om det er mor og sønn, og de egentlig skal leve sammen. Boken er spennende og lese for du føler så tett innpå Jon og Vibekes liv, og det er stadig hopp mellom de to fot å vise hva de tenker og gjør til samme tid. Dette er en bok som engasjerer og som skaper diskusjoner rundt seg, den tar opp et viktig tema, omsorgsvikt. Et tema som er tabubelagt, og som vi til vanlig ikke vil ta riktig inn over oss. Men denne boken får deg til å tenke, og du får lyst til å gjøre noe med det som skjer. Dette er en bok som du kan lese på nytt og på nytt og stadig finne nye sider, en bok som passer for høstkvelder under et teppe, samtidig som du blir engasjert og får lyst til å gå og finne Jon for å hjelpe han og gi han et varmt og trykt hjem. Anbefales på det sterkeste.