– Det første først: "Kompani Orheim" må ikke forveksles for å være en roman om det militære, for med kompani mener Renberg familien Orheim. Både Renbergs handling, fortellermåte og temaer kan i korte trekk sammenliknes med Lars Saabye Christensens tradisjonelle romaner. De nære relasjoner står i fokus, og handlingen er lagt til det typiske arbeiderklasse-Norge. I "Kompani Orheim" følger vi mor, far og sønn gjennom en typisk ikke-rosenrød hverdag. Far drikker og slår mor, mor er feig og tør ikke bryte ekteskapet og Jarle (sønnen i huset) går gjennom et typisk ungdomsopprør der han blant annet bestemmer seg for å bli anarkist. Romanen inneholder ikke noen spesielle høydepunkter, men er jevnt over godt, lett og undeholdende skrevet.

– Jarle bor sammen med sin mor og far i Stavanger. De har bestemt seg for å dra på en bilferie. Jarle er i starten av tenårene. Det er faren som bestemmer hva de skal gjøre i ferien. Han er en tørrlagt alkoholiker, og Jarle har ikke noe tro på han at det kommer til å vare. Han liker bedre sin gamle far enn den nye, selv om faren har prøvd å forbedre seg mye. Boken begynner med at Jarle skal reise til Stavanger fra Bergen, etter han har fått vite at faren har dødd. Han har ikke hatt kontakt med faren sin på mange år. Moren har flyttet til et annet hus. På Jarles ferie i Tyskland og i Norge skjer det mye, og alt er ikke bare idyll som det starter med. Jarle var litt yngre i denne boken, men han var også her venn med Helge og Katrine, hans kommende kjæreste. Her får han også prøvd seg i ungdomsmiljøet, så får en se om han får det han ønsker seg ... Han må bare ta sjansen når han får den. Gjør han det?

– Jeg tar av meg min imaginære hatt og bøyer meg i støvet for Tore Renberg og romanen "Kompani Orheim". Som i "Mannen som elsket Yngve" er hovedpersonen Jarle Orheim/Klepp, men i motsetning til forgjengeren, er denne skrevet i tredjeperson, og du får derfor innblikk i mange flere karakterer, på godt og vondt. Det er bare å ta superlativene i munnen, for denne romanen er så god og velskrevet at den helt og holdent lever sitt eget liv. Den er spennende, trist og har humor, personene er så virkelighetstro at de formelig står for deg i kjøtt og blod. Enkelte scener forblir hos deg, du glemmer dem ikke. Og slutten! Du bør sitte klar med et lommetørkle når du tar fatt på det siste kapitlet. "Kompani Orheim" må være en av de beste oppvekstromanene som er skrevet de siste ti årene.

– Jarle vokser opp hos mor og far i rekkehuset utenfor Stavanger, og utenfra ser alt så fint ut. Men det er ikke alt i familien som er like fint, selv om mor, og etter hvert også Jarle, er flink til å skjule hva som egentlig skjer hver helg, når far finner fram flaska. Samtidig som han skal forholde seg til situasjonen hjemme, skal Jarle ut og oppdage verden; han skal finne ut hvem han er, finne den absolutt nyeste og kuleste musikken, og ikke minst skal han skaffe seg en kjæreste på ordentlig. Han går selvsagt kraftig på trynet ved flere anledninger. Jarles oppvekst og familiesituasjon er beskrevet på en varsom og troverdig måte, der vi får innsikt ikke bare i Jarles og moras tanker, men også i farens syn på saken; hvordan han vil og vil men ikke får til å skape et godt hjem for seg selv og den lille familien sin.

– Jeg leste denne boka fordi jeg allerede hadde lest "Mannen som elsket Yngve" og likte den utrolig godt. "Kompani Orheim" er en oppfølger til den, men kan også leses som en selvstendig roman. Den omhandler tiden før den forrige boka, og vi blir her bedre kjent med Jarle Klepps bakgrunn. Vi leser om hans oppvekst i Stavanger på 80-tallet, om foreldrenes ulykkelige ekteskap, og vi får et levende innblikk i den etterhvert svært så pubertale Jarles hode, noe som til tider er svært lattervekkende. Jeg synes forfatteren skildrer karakterene med stor innsikt og varme, slik at man får en sympati for dem, faktisk til og med Jarles alkoholiserte og voldelige far. Jeg synes dette var en veldig fin bok, men holder likevel en knapp på den første boka, dersom man skal velge én av dem.

– Dette er en oppvekstsroman fra Stavanger på 80 tallet. Hovedpersonen Jarle Orheim, bor i et rekkehus med sin mor og far. Faren drikker seg fra sans og samling hver eneste helg, mens moren er den stødige, rolige, som prøver å lappe livet deres sammen som best hun kan. Både Jarle og moren lider mye av farens skiftende temperament når han drikker. Jarle vet aldri hva som venter seg når han kommer hjem. Forholdet mellom familiemedlemmene er sterkt og godt skildret. Jarle forelsker seg og blir politisk aktiv. Skildringene fra ungdomsmiljøene, musikksmak osv. kjenner jeg meg godt igjen i selv fra min egen oppvekst. En fin bok!

– Jeg ble så glad i Jarle Klepp etter at jeg leste den fantastiske boken Mannen som elsket Yngve. I Kompani Orheim har vi flyttet oss tilbake i Jarles liv, til tiden før Yngve, til tiden han het Jarle Orheim og ikke var skilsmissebarn. Dette er i stor grad historien om Jarles far Terje, som i begynnelsen tar fatt på livet med Jarles mor Sara med stor entusiasme, men som etter hvert går dukken i alkoholisme og pessimisme. Terjes alkoholmisbruk og personlighetsforandring er utrolig realistisk skildret. Vi får også mange ubetalelige episoder fra Jarles pubertet, som er like morsomme og rørende som i Mannen som elsket Yngve. Gjør deg selv en tjeneste og les disse bøkene!

– Dette er boken om Jarle sin oppvekst i Stavanger på 80-tallet. Her tar vi del i hverdagen til Jarle og hans familie. Jarle lever sammen med en alkoholisert far og en mor som ikke klarer å gjøre noe med situasjonen sønnen kommer opp i som følge av dette.Boken skildrer bra hvordan det dagene bare går videre som om ingenting har hendt,selv om det til tider kan være ganske dramatiske ting som utspiller seg i familien på grunn av farens alkoholisme. Jarle er en person man blir veldig intressert i, han er så engasjert i alt han gjør og har stor tro på sine mange prosjekter. Det er et bra språk i boken og skildringene av stedsplassene er også godt beskrevet. Man får mye ut av denne boken. Den er trist,morsom,engasjerende - ja alt på en gang. Jeg syns boken er veldig bra skrevet og den er lett å følge. Man blir lett kjent med både Jarle og familien hans, samt vennene hans i boken.
Å lese om Jarle sine store forelsker er bare herlig lesning. Boken er absolutt å anbefale andre å lese. Du får følge en gutt gjennom oppveksten, på godt og vondt. En realistisk og god bok.

– For alle som las "Mannen som elsket Yngve" er dette eit kjært gjensyn med Jarle. Boka har den same driven som forrige, og vi kjem nært innpå Jarle som barn og ungdom. Historia er fortalt frå Jarle sin synsvinkel, med hans språk og hans tankar. Dette gir eit nært og personleg bilete av den kjempande guten. Samstundes er det ei sår forteljing, og somme av personane vekslar stadig mellom å få min sympati og antipati. Dette er ei historie der alle er offer, men samstundes gir den glimt av glede og håp.
Forfattaren sin styrke er at han klarar å unngå karikeringar av aktørane i forteljinga. Alle har noko godt i seg, men det mørke slepp til i ulik grad, til ulike tider. Fengslande oppvekstroman!

– Eg er freista til å slå til med ein slags klisje om at den som ikkje vert rørt av denne boka, må ha eit hardt hjarte. Det treng sjølvsagt ikkje å stemme, men for meg var det i alle fall til tider smertefullt å lese denne historia.
Jarle framstår som ein forsiktig, gjerne litt usynleg type. Han lever mellom ei beksyttande og 'neddyssande' mor og ein alkoholisert og valdeleg far.
Desto viktigare vert nettverket utanom heimen, og ingen rundt han kan ane korleis det står til heime hjå dei - ikkje før han etter mange år røper det for dei næraste venene. Dette er ein tankevekkjar - det finst skremmande mange barn og unge som fasademessig har det trygt og godt, men som ber på vonde hemmelegheiter.
Skildringa av forholdet mellom Jarle og mora er rørande, men samstundes relaistisk. Ein absolutt velskriven og lesverdig oppvekstroman.

– "Kompani Orheim" er den etterlengtede oppfølgeren til den geniale "Mannen som elsket Yngve". Og man blir ikke skuffet. Nok en gang har Tore Renberg skildret den av og til så brutale virkeligheten sett fra en ungdoms ståsted, og nok en gang har han gjort jobben nesten usannsynlig bra.
Denne gangen er det Jarle Orheims oppvekst som står i fokus, tida før "Mannen som elsket Yngve". Vi får ta del i livet til det Jarles far kaller Kompani Orheim, den idylliske familien Orheim, og får oppleve hvordan alkohol kan rive en familie i filler. Vi følger samtidig Jarle gjennom hans ungdomsproblemer og utviklingen fra å være en rolig liten gutt i gata til å bli en av 90-tallets mange "anti-alt"-opprørere.
For en som har lest "Mannen som elsket Yngve" er dette et must. Til alle andre kan jeg bare si en ting: Løp og kjøp!

– Da jeg leste Mannen som elsket Yngve, som Kompani Orheim er en frittstående fortsettelse av, ble jeg litt skuffet. I forhold til Renbergs tidligere bøker, var den litt for lett etter min smak.
Men Kompani Orheim & Ok, den handler om en tenåring som skal leve livet sitt, blant annet med en alkoholikerfar i bagasjen. Jeg synes ikke det blir vits å fortelle så mye mer om selve handlingen, men for ei bok! En hstorie som fort kan bli platt, sutrete og full av klisjeer, fortelles her sånn at du føler knyttneven i magen gang på gang på gang på gang.
Jeg får lyst til å si at nå vet jeg noe om det å ha en alkoholisert forelder, fordi jeg har lest en roman. Blandingen mellom sårhet, sinne, forsvar, svik, glede og sorg er helt vanvittig godt beskrevet. Dette er en veldig vond bok å lese, og har du mulighet, så gjør det.

– Denne boka overrasket meg på mange måter. Både fordi jeg ikke hadde så store forventnigner til den, og endte opp med å like den veldig godt, men også fordi jeg fikk veldig sympati med hovedpersonen i boka. Jarle er en veldig sympatisk gutt, som prøver å finne sin plass i verden. Han har en far med et alkoholproblem og en mor som forsøker å beskytte ham. Midt i alt dette tar Jarle inn alle påvirkninger utenfra og han blir både feminist og radikal, før han til slutt slår seg til ro.
Denne oppvektromanen grep meg veldig. Det er historien om JArles liv, men også historien om farens forfall. Det er historien om hvordan man på tross av en vanskelig barndom kan komme seg videre i livet, men også historien om hvordan denne barndommen preger deg. Nydelig

– Jarle er en tenåring som drømmer om dame, om å bli voksen, men typisk for tenåringslivet ender det som oftes med at han driter seg ut. Det er morsomt og gjenkjennelig, underholdende og engasjerende. Men Jarle opplever også hvordan livet til familien preges av farens alkoholisme, og hvordan det sakte eter den opp innenfra. Dette er en bok hvor det glade og triste står side om side. Denne dobbeltheten gjør boken utrolig bra, og det er lett å bli engasjert og grepet. Man skal være gjort av stein for ikke å bli berørt av den lille familiens opplevelser. Den gav i hvertfall meg en fantastisk flott opplevelse, og er virkelig verdt å lese.