– Jan Kjærstad er i denne boken seg selv lik, på godt og vondt. De som har lest hans tidligere bøker, blant annet den kjente Jonas Wergeland-triologien (Forføreren, Erobreren, Oppdageren), vil neppe bli overrasket over det de finner i hans nyeste roman. Også i Kongen av Europa er visjonene voldsomme, resonnementene er fantastisk intrikate, og forfatterens fantasi er grenseløs. I likhet med de tidlige bøkene hans vil jeg tro at publikum vil dele seg i møtet med denne. Noen vil synes at Kongen av Europa rett og slett er "for mye", mens andre, som meg, vil føle seg sjeldent inspirert og stimulert av en forfatter som på toppen av sin karriere tør å slippe seg løs. Anbefales, og særlig hvis du likte Kjærstads tidligere bøker!

– Jeg må innrømme at jeg ikke kom meg gjennom hele denne boka. Har likt bøker av Kjærstad før (f.eks. Forføreren), men her blir det litt for lite fremdrift. De ulike historiene ser ikke ut til å ha noen annen funksjon enn å presentere en rekke fakta om mer eller mindre uinteressante ting. Kjærstad har mye kunnskap, men burde kanskje satse litt mer på den røde tråden, og konsentrere energien innenfor et mindre felt. Det flyter litt ut her, og det tar lang tid før boken får noen egentlig handling. Men forfatteren må roses for å tenke unorsk i litteratursammenheng, jeg skulle bare ønske han ikke lot det gå ut over intensiteten.

– Dette er den første boken av Jan Kjærstad, som jeg har snust på. Jeg har lenge tenkt at jeg må lese en bok av denne forfatteren som har vunnet priser for sine ord. Men historien om gründeren Alf, blir for rotete for meg. Det fortelles hulter til bulter i fortid, nåtid og fremtid. Jeg tror romanen kan være en slags kritikk av vårt samfunn, men er ikke sikker. Det er godt mulig jeg misforstår boken, men det er også slik at historien ikke helt når inn til meg. Det er lett å miste den røde tråden i virrvarret av informasjon og karakteren jeg ønsker å gi er nok fordi jeg blir fortalt for mye i løpet av boksidene