– Flott historie, kjempefin å høre på lydbok.

– Jeg liker denne boken. Det jeg liker med boken er at forfatteren er god på å beskrive omgivelsene, stemninga og personene i boka. Jeg liker vennskapet som oppstår mellom hovedpersonene Astrid og Veronika. Hvordan det starter forsiktig og fumlende til og bli ett solid og sterkt vennskap. Hvordan de blir bedre venner ved at begge deler sine historier fra sitt liv med hverandre. Begge har sterke historier som handler om alt fra, å miste noen, abort, incest og drap. Gjennom å fortelle sine historier til hverandre vokser begge damene til å bli mer selvstendige og sterke. Jeg liker også tempoet i boken. Boken historie var en utrolig flott og gripende. Det var vanskelig og legge boken vekk, noe som gjor man bare måtte lese den helt ferdig.Anbefaler den.

– Det er lenge siden jeg har lest noe så godt. Og da tenker jeg ikke først og fremst på at boka er god og velskrevet, det er den jo helt klart. Men den er samtidig fylt av varme og godhet. Et spirende vennskap mellom to forskjellige kvinner, på forskjellige ståsted i livet og med flere tiår mellom seg i alder. Samtidig forteller den om skyggesider også, hemmeligheter og vonde opplevelser fra fortiden. For hvem skulle egentlig tro at disse to kvinnene kunne ha noe felles, og kunne åpne seg for hverandre og dele opplevelser og minner sammen? Skildringene av hvordan de sakte nærmer seg og bygger opp vennskapet, skritt for skritt og ord for ord, var noe av det beste med boka. Spennende, samtidig som det er så flott beskrevet fra den minste lille detalj. Jeg gråt ikke da jeg leste den, slik som noen andre anmeldere har gjort eller tror man kommer til å gjøre, i følge baksiden. Det kreves mye av en bok for at den skal få meg til å gråte. Men boka, og hovedpersonene, kommer til å sitte i meg lenge etterpå. Historien er rørende og vakker, og avslutningen like så. Sterk femmer.

– "La meg synge deg stille sanger" er en vakker og vemodig bok. Det er et gripende møte med de to kvinnene, tretti år gamle Veronika og snart åtti år gamle Astrid. Begge bærer på store sorger, som de aldri har fått bearbeidet eller delt med andre. Gjennom turer og over en kaffekopp blir de kjent med hverandres liv, og gleden over å ha noen å dele de vanskelige erfaringene med er gjensidig. Tross ulik alder, ulik livsstil og ulike erfaringer blir de to kvinnene gode venninner og sterkt knyttet til hverandre. Det er en tankevekkende bok, ikke minst fordi den minner oss om at livet er kort, og at vi har hverandre bare en begrenset tid. Det finnes mange eldre som bærer med seg erfaringer både om kjærlighet og sorg, men også unge kan bære på tunge erfaringer. Anna Bache-Wiig leser meget bra, og jeg greide nesten ikke å legge den fra meg før jeg hadde hørt hele. Boken passer like godt for unge som for eldre, og er en bok jeg gjerne anbefaler.

– Hold ut! Historien begynner utrolig kjedelig, og jeg tenkte gang på gang at det var en stor tabbe å betale for denne. Men så kom jeg et stykke ut i historien, og den grep meg virkelig. Det er en vakker historie. Den handler om forfatteren Veronica som reiser ut på landet for å skrive bok. Der blir hun kjent med Astrid, en eldre kvinne som har levd i ensomhet de siste årene. De bærer begge på dystre hemmeligheter, noe de begge er glade for å få av brystet. Språket er nærmest fritt for vanskelige uttrykk, og historien bæres sakte framover. Det gjør at det er lett å få med viktige detaljer. I tillegg er språket så enkelt at det ikke overskygger historien med pompøse bilder og sammenlikninger. Jeg kan virkelig anbefale denne!

– Denne stillferdige romanen er en perle. Linda Olsson lar leseren bli langsomt kjent med Astrid og Veronika mens de to kvinnene forsiktig slipper hverandre inn og deler sine historier med hverandre. Alle kapitlene innledes med et sitat fra et dikt, sammen med referanser til klassisk musikk og sanselige beskrivelser av maten og av naturen rundt dem gir dette boka et nærvær som voksenlitteraturen ikke så ofte tilbyr leseren. Det er ei bok som er vanskelig å legge fra seg, selv etter at siste side er lest. Astrids historie om aldri å forlate den vesle bygda, og Veronikas liv på reise blir med leseren lenge.

– "Dog ber jeg dere ikke i vrede å falle for alle kreaturer trenger hjelp fra alle." Linda Olsson siterer ikke Brecht, derimot siterer hun mange store, svenske lyrikere i denne vare, vakre, vidunderlige romanen. "La meg synge deg stille sanger" er en nær og varm roman om de store følelsene i livet. Astrid og Veronika kommer fra svært ulike bakgrunner, men møtes på et punkt i livet der de begge har behov for ei venninne som kan lytte uten å forklare eller fordømme. Ofte foretrekker jeg å lese engelskspråklig skjønnlitteratur i original språkdrakt, men denne er så godt oversatt at jeg vil anbefale den på norsk.

– Dette en nydelig bok om langsom tid, øyeblikk, relasjoner, sorger og små og store gleder. Man kan ikke annet enn å bli glad i de to damene, Astrid og Veronica, som boken handler om. Til tross for deres aldersforskjell, men kanskje på grunn av gjemte sorger, etableres en helt spesiell relasjon mellom de to. En relasjon som lærer oss om vennskap, om å lytte, om tilstedeværelse, om kjærlighet og om tilgivelse. "La meg synge deg stille sanger" er en vakker bok med en vakker tittel. Det er en bok som definitivt gir ettertanke og som bringer frem både smil og tårer. Den er vanskelig å legge fra seg og jeg vil anbefale den på det varmeste.

– Victoria ankommer en liten bygd i Sverige tidlig på våren. Hun er forfatter, og håper å finne ro til å skrive. Hun bærer også på en stor sorg hun så langt ikke har maktet å dele med noen. I nabohuset bor den eldre og svært ensomme kvinnen Astrid. Alle i bygda tror de vet alt om henne, men egentlig vet de ingenting. Hun blir ansett som en merkelig kvinne, og omtales kun som heksa. Ingen skulle tro at disse to kvinnene har noe felles, men like fullt vokser det frem et dypt og varmt vennskap mellom dem. Gjennom en vår og sommer avdekker de lag på lag av sine hemmeligheter for hverandre. Det som først og fremst bergtok meg med denne boka, var beskrivelsen av de forsiktige skrittene den unge forfatteren og den eldre kvinnen tok i forhold til hverandre. I tillegg handler boka om det å være åpen for det ukjente, fordi dette kan komme til å berike og endre ens liv. Boka er dessuten nydelig skrevet! Det er sjelden man kommer over en bok hvor selv den minste lille hverdagslige detalj er så vakkert beskrevet.

– Linda Olsson har med denne boken skrevet en svært vellykket og oppfinsom debutroman, som har blitt en stor suksess, både i hennes hjemland og landet hun nå har bosatt seg i, New Zealand. Tittelen er svært avslørande og vakker, og fortel lesaren at dette er ei bok som legg vekt på trøyst og varme vennskap, noko som viser seg å bli sentrale tema i boka. Handlingen spinnes rundt to kvinner, Viktoria og Astrid, to naboer som etterhvert utvikler et vennskap til tross for sine forskjeller. Boken byr på både dialoger og skildringer, alt vellykket fortalt fra en åpenbart talentfull forfatter. Spåket er oppfinnsomt, lekent og rørende, denne vakre historien byr på en stor opplevelse på flere måter.

– Denne boken handler om den unge jenta Veronika som bestemmer seg for å flytte en gang om vinteren. Hun finner seg et avsidesliggende hus for å skrive ei bok. Den aller nærmeste naboen hun har er en kvinne som liker å være for seg selv og som skjuler en nokså mørk familiehemmelighet. På grunn av hennes usosiale liv og hennes merkelige oppførsel blir hun sett på som ei heks. Tross dette utvikler det seg et vennskap mellom disse to som vil komme til å forandre på livet for dem begge. Dette er en vakker bok som alle leseglade mennesker burde lese. Alltids en god bok under juletreet!