«Om dagen la man knapt merke til buskene som skilte tomten fra naboens, de gikk i ett med alt det grønne, men når solen sank og skyggene ble lengre, var det som om de vokste til en mur som ble stadig mer uoverstigelig, til det siste lyset i hagen endelig var forsvunnet og hele den kvadratiske gressplenen lå i skyggen, et mørkt fangehull som det ikke lenger fantes noen vei ut av.»

En varm sensommerkveld. Astrid, Thomas' kone, har nettopp gått inn for å se etter barna. Thomas vil drikke ut det halvfulle vinglasset, men nøler, svinger vinen rundt, og setter det ned igjen. Så reiser han seg, og med et forundret smil om munnen forlater han huset, sin kone og sine to barn, og blir borte. Astrid spør seg først hvor han har blitt av, når han kommer tilbake, og til sist om han i det hele tatt lever.

Noen hver kjenner ønsket om å forsvinne, tanken på å legge av seg det gamle livet, å kunne være en annen, kanskje en selv. Peter Stamm er en mester i å skildre slike drømmer som samtidig forlokker og forskrekker, som innebærer en behagelig mulighet og et forferdelig tap. Langt av sted er en roman om det ene øyeblikket som setter spørsmålstegn ved vårt eget liv.