– Jeg ble sakte, men sikkert interessert i karakterene som vi stifter bekjentskap med i boka. De er totalt forskjellige, de er sære og spesielle, og veldig menneskelige og sammensatte. Gjennom korte tekstbiter bytter vi på å følge Arne, Eva og Sara, og handlingen veksler også mellom Oslo og Bergen. På varierende måter bindes de sammen gjennom den avdøde sangeren Liv Solhjell, og de kommer i kontakt med hverandre etterhvert utover i boka. Minner, nostalgi og ensomhet er viktige stikkord for handlingen, boka er velskrevet og de korte tekstbitene er akkurat passe lange og driver handlingen fint fremover. Selv om jeg ikke ble direkte oppslukt av boka, så satt jeg hele tiden med følelsen at jeg ville lese videre likevel. Jeg tok noen pauser i den innimellom, men det gikk ikke lange stundene før den var i hendene mine igjen. "Lasses hus" er ingen favoritt hos meg, men jeg er langt på vei fristet til å lese andre bøker av forfatteren ved en senere anledning. Den gav absolutt mersmak, og jeg sitter igjen med en del tanker som jeg kommer til å fundere videre på lenge etter at siste side var vendt om.