– En meget godt skrevet bok om det å være født annerledes og leve som den man er, om fordommer og gleder.

– Løvekvinnen handler om Eva Arctander som blir født med mye hår på kroppen. Moren hennes døde dessverre etter fødelsen, så faren måtte oppdra henne alene, noe som ikke var så lett. Siden hun hadde pels over hele kroppen måtte hun skjules for dårlig snakk. Men likevel måtte hun litt ut og oppleve noe av det vanlige barn gjør. Hun begynte på skole, noe hun ikke likte så godt. Hun fant seg en plass for seg selv, noe hun likte godt. Hun lærte seg mye om livet der, etter hun møtte en gutt som var interessert i henne. Eva er en spesiell jente som ikke så mange kjenner så godt. Hun er flink til å tegne og sende morsesignal. Hun får seg en god venn i Gnisten, det er han som lærer henne å morse. Hun har noen spesielle evner, hun er veldig flink til å synge. Hun skjuler dette, og når hun viser dette blir alle sammen overrasket. Faren forsøker å skåne henne mot hånlighet, men han kan jo ikke passe på henne hele tiden, så Eva blir dessverre noe plaget. Noe Eva tåler, for hun er en sterk person, noe som hjelper henne ved å overleve.

– Denne boken handler om stasjonsdatter Eva og hennes liv. Hennes mor dør når Eva blir født, noe faren tar svært tungt og unngår datteren sin mye i starten. Eva er født med et spesielt syndrom som gjør at hun har hår over hele seg, nærmest som pels på dyr. Det blir mye styr for å prøve å finne ut av hvorfor hun ser slik ut og en vil gjerne kurere Evas tilstand. Det lar seg imidlertid ikke gjøre og hun vokser opp, mest sammen med barnepiken Hanna. Eva må tilbringe mye tid inne i skul og hun er veldig ensom. Hun leker ikke med andre barn og treffer få folk. Det er fælt å høre reaksjonene fra barn og voksne de få gangene hun er ute av huset. De fordømmer Eva og mobber henne. Det er mye trist i denne boken, med tanke på hvordan livet hennes er bare på grunn av hennes utseende.

– Eva Arctander blir født helt annerledes enn alle andre. Hele huden hennes er dekket av lys pels, som hos et dyr. Moren hennes dør under fødselen, og hun vokser opp sammen med faren sin, stasjonsmesteren. Faren holder henne hjemme, skjult fra verden rundt, og ansetter en ung kvinne, Hanna, til å være hos dem. Eva ønsker å være som andre barn, og hun ønsker å begynne på skolen sammen med andre barn. Eva blir veldig isolert og alene siden hun ikke får lov av faren å forlate huset. Dette er ei bok som handler om det å være annerledes, ensom, redd og alene. Bare noen få ganger hører vi at Eva forlater huset eller treffer andre mennesker, og det går ikke bestandig så bra. Dette er ei bok som får en til å tenke. Det er så lett å dømme folk etter utseende og ikke det som er inni. Ei rørende og god bok.

– Eva Arctander er født i 1912 med hår over hele kroppen, fra isse til ankel, den forsvinner ikke og hun må lære seg å leve med det. Moren dør under fødselen, og hun vokser opp i et skjermet miljø sammen med faren, som er stasjonsmester på en jernbanestasjon, i et lite samfunn en plass i Norge. I tillegg til vanlige utfordringer i barne- og ungdomsåra, må hun streve med å være annerledes og utstøtt. Fosnes Hansen skriver stillferdig om Evas oppdagelser av hennes egen og andres kropp. Han balanserer hårfint mellom hennes sårhet når hun blir oversett eller utpekt og når hun føler seg overlegen pga. hennes kunnskap og evner. Til tross for et litt stivbeint og gammeldags språk, kommer man raskt inn i handlingen, og språket setter en stemning og tidsfølelse for det som blir fortalt. Boka slutter for brått, synes jeg. Den slutter der Evas liv begynner, da hun må ta valg for fremtiden. Fosnes Hansen skriver drivende bra, men i siste halvdel av boka stiller jeg ofte spørsmålet: hva er budskapet? Der er forfatteren selv som leser, og det gir boken ekstra troverdighet. Han vet hvem Eva er. Han er Eva.

– En vakker, men trist bok om en ganske spesiell jente som vokser opp uten foreldre. Mor er død, far lever i beste velgående, men kan knapt sies å være til stede annet enn materielt sett. Det er historien om ei jente som ikke har særlig mange allierte rundt seg, men som like fullt spirer og gror til en vakker, ung kvinne. Bak forsvarlig stengte dører på grunn av sin tilstand. Jeg likte denne boken godt fordi man nærmest kan føle hvordan det er å være Eva. Luktene, synsinntrykkene, smakene, følelsen av å være interessant for noen og hatet av andre blir nøye malt av forfatteren. Språket er temmelig gammelmodig, men presist og detaljert, noe som kler historien godt, all den tid den utspiller seg på tidlig 1900-tall i en litt støvete og kjedelig bygd der togstasjonen kanskje utgjør høydepunktet. Som mange andre bøker er det også her en litt åpen slutt. Det spesielle med denne boken er at forfatteren mellom linjene, hvis man leter litt, avslører Evas skjebne. Jeg vil anbefale denne boken, endog lese den en gang til.

– Fra sitt vindu betrakter Eva livet på perrongen utenfor stasjonsbygningen. Stasjonsmesteren er streng, en stund skjønner jeg ikke om han stenger henne inne fordi han beskytter henne, eller om det er av forfengelighet. Etter hvert går det opp for meg at han faktisk elsker datteren sin. Noe jeg derimot IKKE lurer på, er om Eva er smart. Hun er lynende intelligent! Det er interessant å lese om hennes betraktninger, å følge henne når hun begynner på skolen, særlig møtene med mobben, og hvordan hun fikser tilværelsen. Evas seksuelle oppvåkning og forholdet hennes til Arvid synes jeg var fint å lese om, selv om Evas tanker tydelig er gjennom en mannlig forfatter. Samtidig er det på et vis ærlig, og Eva er en ærlig person, for de som lytter, selv om hun har mange hemmeligheter. Jeg likte boken utrolig godt. Evas annerledeshet fascinerte meg, like mye som det fascinerte statistene i boken. Jeg fikk lyst til å legge armene om henne og holde henne inntil meg, beskytte henne mot alt ondt, for Eva gjennomgår mye leit fordi hun ikke ser ut som alle andre. Romanen sier mye om oss mennesker, hvor nådeløse vi kan være. Slutten virket sterk på meg - den fikk meg til å ønske at det skulle komme en oppfølger. Jeg vil så gjerne lese mer om Eva. All ære til Erik Fosnes Hansen og hans "Løvekvinnen".

– Jeg hører til dem som har ventet i årevis på oppfølgeren til 'Beretninger og beskyttelse'. Denne boka har jo ingenting med det å gjøre forsåvidt, men det sier noe om at jeg har sansen for forfatteren, og har visse forventninger til hans produksjon. Og på mange felter blir forventningene mine innfridd. Dette er en fortelling med et godt plot, og den er selvsagt drivende godt fortalt. Her er som forventet en del halvveis skjulte poenger, og vi får som forventet en solid dose faktakunnskap også her. Jeg ble imidlertid ikke helt overbegeistret for denne boken. Språket ble for arkaisk, for erke-riksmål, selv for en språkelsker. Jeg skjønte aldri helt hvorfor. Dessuten savner jeg en tydeligere agenda, en forfattervilje bak hele fortellingen. Jeg synes også en del av faktaavsnittene ble i overkant lange, og kanskje var det for mange av dem. Men når det er sagt - absolutt en lesverdig bok, du kommer neppe til å angre på at du tok deg tid til denne!

– Løvekvinnen er rett og slett en fantastisk bok! Den har et flott budskap, samtidig som at den absolutt er veldig underholdende. I Løvekvinnen møter vi Eva Arctander. Hun blir født med et sjeldent medisinsk fenomen; hele kroppen er full av lange, lyse hår. Vi følger Eva gjennom store deler av livet og ser hvordan hun kjemper for å bli godtatt, og hvordan hun prøver å bli normal. Dessuten må Eva også leve uten moren sin, for hun døde i barselseng. Dette er en ytterst rørende og spennende historie. Det skal godt gjøres å holde tårene tilbake i denne sterke beretningen om en spesiell jente. Løvekvinnen passer for alle og er skrevet på en morsom og mystisk måte. Dette er absolutt årets bok!