Max Hansen er søvnløs i Midtvesten. Han er teaterinstruktør på turné tvers gjennom USA. Det kan være at han har blitt amerikaner. Han har ikke vært hjemme på over tjue år.

Sperr opp øynene! Her er en roman som satser stort og høyt og som strutter av fortellerglede, skarpe refleksjoner og dyp menneskekunnskap. (...) Brutalt dyktig gjort. Arne Hugo Stølan, VG, terningkast 6

Helst skulle han aldri ha forlatt stedet han ble født, en forstad til Stavanger hvor man fikk bråke så mye man orket mens fedrene var ute på plattformene i Nordsjøen og hvor stillheten la seg tung over husene når de kom tilbake. Men ingen får det de ønsker seg.

Mursteinsroman om krig, kjærlighet, flukt og kunst som tar pusten fra deg. (...) Harstad levendegjør de mest komplekse temaer med en litterær letthet, muntlighet og originalitet som gjør det til nærmest hypnotisk lesning." Cathrine Krøger, Dagbladet, terningkast 6

Max, Mischa & Tetoffensiven er en roman om anvendeligheten av vietnamesisk geriljateknikk i dagliglivet, om dem som har vært i krig og dem som demonstrerte mot dem; om hyperrealistiske malerier av vaskemaskiner og jenter som ligner på Shelley Duvall; om solen ute på Fire Island og en ettertraktet arbeidskopi av Apokalypse Nå. Men mer enn noe er det en roman om spørsmålet enhver som har reist hjemmefra før eller siden må stille seg: Hvor lenge kan man egentlig være borte før det er for sent å dra hjem?

Storslått roman Fartein Horgar, Adresseavisen, terningkast 5

Johan Harstad klarer det nær umulige: å holde leserens glede og interesse like varm gjennom hele sin fabelaktige 1087-siders roman om kunst og ensomhet, krig og fred, i Amerika, Vietnam - og Stavanger. Gerd Elin Sandve, Dagsavisen

... et litterært løft av de sjeldne, og befester Harstads status som en av de ledende norske forfatterne i sin generasjon. Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet

Briljant koloss i spenn mellom Stavanger og USA, oppvekst, eksil, krig, kunst og kjærlighet Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad, terningkast 6

En roman kan gjøre så mye rart med deg. Den kan fremkalle latter og gråt, refleksjon og tvil, glemsel og erindring, forståelse og empati, utålmodighet og irritasjon. Alt dette gjør Johan Harstads roman. Jeg har bare en ting å si: Respekt! Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten