– Denne boka er full av humor, samtaler med salamandere og jakt på jokeren. I sann Gaarder-stil er det kunst og evulosjonsundring som står i sentrum. Karakterene har alle sin egen historie og betydning. Skrevet på en slik måte at du blir glad i noen, og ikke kan avstå andre igjen. En utfoldene fortelling med årtusenskifte i fokus. Miljø er et ofte gjentatt tema, kunst og selvfølgelig trangen til å undre seg. Personlig syns jeg dette er en av de beste bøkene til Gaarder. Om du ikke likte "Sofies verden", så vil du le, klø deg i hodet, og nyte "Maya". Kanskje du får lyst til å reise eller å ta et glass Gordon, hvem vet?

– Her ser vi Jostein Gaarders interesse for naturvitenskap, som jeg synes er veldig interessant i seg selv, men det fungerer ikke helt i denne historien. Det blir for mange fakta og for lite intensitet i handlingen, mye virker unødvendig å ha med. Mysteriene blir ikke så mystiske som man kunne ønske og jeg kan anbefale alle å lese Kabalmysteriet isteden.
Men denne boka er ikke direkte dårlig, det er bare litt langt mellom høydepunktene og man blir aldri ordentlig revet med så lenge ad gangen. Som reiseskildring er den imidlertid ganske fin, man får et godt inntrykk av stedene hvor hovedpersonen befinner seg, og det er ganske stemningsfullt.

– Denne boka er ikkje vanskeleg. Det at ho er tyngre å lese enn til dømes Sofies Verden kjem av at ho er retta mot eit vakse publikum, ikkje barn eller ungdom slik som mange andre av Gaarder sine bøker. Boka er typisk Gaardersk, filosoferande og overraskande, men dette er ikkje ei action-fylt historie.
Forteljinga er som vanleg ikkje lagt opp på ein konvensjonell, kronologisk måte, men stiller krav til at lesaren. Det blir stilt ein del 'store' spørsmål, som det ikkje nødvendigvis blir gitt svar på, men som utfordrar lesaren til å tenkje vidare sjølv. Kanskje er dette den beste boka eg så langt har lese av Jostein Gaarder!