Normans område
Jan Kjærstad forfører leserne med en fortelling om stor kjærlighet og fantasiens vidunderlige kraft. Les mer
"Jeg må begynne med henne." Slik konkluderer John Richard Norman da han grubler på hvor han skal starte sin egen historie. Den må jo begynne med en skjellsettende hendelse, noe som setter i gang en rekke tildragelser som skal få betydning. Da ser han at han ikke kan komme utenom henne.
Og "henne" er Ingrid, kvinnen som den skjønnlitterære redaktøren par excellence treffer i sitt frivillige "eksil" på en av de ytterste Hvaler-øyene, et landskap han nyter, men der han ikke har like stor kontroll som i sitt møte med litteraturen. At han "treffer" henne, er forresten temmelig upresis språkbruk i denne sammenhengen. Det er synet av henne som treffer ham rett i magen. Hun trekker til seg hans oppmerksomhet "som om man er et insekt, reagerer via antenner, kjemisk". Vi snakker altså om den altoppslukende, herlige forelskelsen. Den som kan sette inn ved første blikk. Heldigvis viser kjærligheten seg å være toveis. Og da levde de vel lykkelig resten av sine dager? Niks! Om starten på kjærlighetshistorien er heftig, er slutten direkte voldsom. Et stort drama er under oppseiling.
Livets ytterpunkter
Og når vi først berører seiling. John Richard Norman vokste opp i Seilduksgata på Grünerløkka. En gate han mener kunne være Oslos fineste, der den ligger utstrakt mellom Freia Chocoladefabrik og Christiania Seildugsfabrik. For disse ytterpunktene i hver ende av gata gir næring til guttens fantasi og blir et bilde på både mennesker og bøker. "Jeg er velsignet. Jeg har fått en gave. Jeg vet når en bok er sjokolade og når den er seil," kan redaktør Norman si. Denne kunnskapen, eller evnen, skal gjøre Norman til en aktet og legendarisk redaktør, fødselshjelperen for forfatteres kreativitet.
Sjokolade er ikke å forakte, den gir umiddelbar nytelse, men den gjør ikke noe med en. Seilet, derimot, kunne føre en til nye steder, utvide verden. Det blir et gjennomgående bilde hos den engasjerte redaktøren. Samtidig blir det to menneskesyn: Er mennesket foranderlig, har det endringspotensial? For Normans mor er sjokoladespising på sofaen saliggjørende, en trygg nytelse. Faren tror på menneskets mulighet til stadig å oppdage noe nytt, og han bygger seilbare miniatyrbåter til sønnen. En spire var sådd. Og det ble pleiet ved at foreldrene tok ham med på ukentlige oppdagelsesturer i det lokale biblioteket.
Oppvekstens lesehunger gir store gevinster for Norman, men selvsagt får det også ubehagelige utslag, som da de tøffeste gutta i klassen tvinger ham til å spise sider av en bok. Men også denne litteraturslukingen gir Norman noe ekstra, styrker ham i forhold til verden. Normans lesing er dokumentert i en leselogg som vi får herlige drypp av underveis. Og fortellingen viser oss hvor kjapt han markerer seg i forlagsverdenen da han blir utsatt for den barskeste av forfattere og står imot.
Den syke lesingen
Ved romanens start sliter derimot superleseren Norman med lesingen. Han blir rett og slett kvalm av litteraturen, selv den han ser er god: "Setningene var korthugne - jeg holdt på si forretningsmessige - og fri for klisjeer. Like fullt ble jeg kvalm, og jeg ble kvalmere jo mer jeg leste. Til slutt var kvalmen så overveldende at jeg måtte ty til toalettet, heldigvis et som få brukte, der jeg kastet opp, fylte skålen med musserende vin, østers og alt. Idet jeg trakk ned, syntes jeg til og med jeg så bokstaver virvle ned i avløpet."
Det er jo intet mindre enn en livskrise for en dedikert redaktør. Samtidig som romansen med Ingrid eskalerer, går også Normans leseproblemer gradvis over. Eller er det snarere det at han oppdager en helt unik roman - ulikt alt han har lest? Men tilbake til Normans kjærlighetsliv; en av Ingrids tidlige beilere advarer ham: "Hun har et gebrekkelig vesen. Ikke gjør henne vondt." Og selvsagt er det ikke det Norman vil - han elsker henne jo. Men hvorfor tenker han da senere, sammen med Ingrid: "og akkurat da var det som en skygge gled gjennom tunet, i bakgrunnen. En skygge, men helt tydelig. Noe uhyggelig. Og da jeg så å si kalte denne skyggen tilbake, oppdaget jeg at det var skyggen av mitt ekteskap, eller rettere sagt: De siste årene av mitt ekteskap."
Livets ytterpunkter
Og når vi først berører seiling. John Richard Norman vokste opp i Seilduksgata på Grünerløkka. En gate han mener kunne være Oslos fineste, der den ligger utstrakt mellom Freia Chocoladefabrik og Christiania Seildugsfabrik. For disse ytterpunktene i hver ende av gata gir næring til guttens fantasi og blir et bilde på både mennesker og bøker. "Jeg er velsignet. Jeg har fått en gave. Jeg vet når en bok er sjokolade og når den er seil," kan redaktør Norman si. Denne kunnskapen, eller evnen, skal gjøre Norman til en aktet og legendarisk redaktør, fødselshjelperen for forfatteres kreativitet.
Sjokolade er ikke å forakte, den gir umiddelbar nytelse, men den gjør ikke noe med en. Seilet, derimot, kunne føre en til nye steder, utvide verden. Det blir et gjennomgående bilde hos den engasjerte redaktøren. Samtidig blir det to menneskesyn: Er mennesket foranderlig, har det endringspotensial? For Normans mor er sjokoladespising på sofaen saliggjørende, en trygg nytelse. Faren tror på menneskets mulighet til stadig å oppdage noe nytt, og han bygger seilbare miniatyrbåter til sønnen. En spire var sådd. Og det ble pleiet ved at foreldrene tok ham med på ukentlige oppdagelsesturer i det lokale biblioteket.
Oppvekstens lesehunger gir store gevinster for Norman, men selvsagt får det også ubehagelige utslag, som da de tøffeste gutta i klassen tvinger ham til å spise sider av en bok. Men også denne litteraturslukingen gir Norman noe ekstra, styrker ham i forhold til verden. Normans lesing er dokumentert i en leselogg som vi får herlige drypp av underveis. Og fortellingen viser oss hvor kjapt han markerer seg i forlagsverdenen da han blir utsatt for den barskeste av forfattere og står imot.
Den syke lesingen
Ved romanens start sliter derimot superleseren Norman med lesingen. Han blir rett og slett kvalm av litteraturen, selv den han ser er god: "Setningene var korthugne - jeg holdt på si forretningsmessige - og fri for klisjeer. Like fullt ble jeg kvalm, og jeg ble kvalmere jo mer jeg leste. Til slutt var kvalmen så overveldende at jeg måtte ty til toalettet, heldigvis et som få brukte, der jeg kastet opp, fylte skålen med musserende vin, østers og alt. Idet jeg trakk ned, syntes jeg til og med jeg så bokstaver virvle ned i avløpet."
Det er jo intet mindre enn en livskrise for en dedikert redaktør. Samtidig som romansen med Ingrid eskalerer, går også Normans leseproblemer gradvis over. Eller er det snarere det at han oppdager en helt unik roman - ulikt alt han har lest? Men tilbake til Normans kjærlighetsliv; en av Ingrids tidlige beilere advarer ham: "Hun har et gebrekkelig vesen. Ikke gjør henne vondt." Og selvsagt er det ikke det Norman vil - han elsker henne jo. Men hvorfor tenker han da senere, sammen med Ingrid: "og akkurat da var det som en skygge gled gjennom tunet, i bakgrunnen. En skygge, men helt tydelig. Noe uhyggelig. Og da jeg så å si kalte denne skyggen tilbake, oppdaget jeg at det var skyggen av mitt ekteskap, eller rettere sagt: De siste årene av mitt ekteskap."
Det er en formfullhet i Kjærstads fortelling som gjør lesingen til pur nytelse; fra setning til setning, avsnitt til avsnitt, og fra perm til perm. Ikke et tegn er satt tilfeldig. På samme måte som hovedpersonen opplever sin lesing som en slags veving, bygger Kjærstad leseren inn i fortellingen bit for bit. For Normans område er en suveren hyllest til lesningens magi og leserens evne til å utvide sin verdens grenser ved lesingen.
"Litteraturens omveltende kraft og kjærlighetens revolusjonerende kraft er speilbilder av hverandre," sier forfatteren selv. I denne romanen kolliderer de to kreftene på fascinerende vis.
Skjærgårdsroman
Vi kan også si at Jan Kjærstad med denne fortellingen har redefinert den norske skjærgårdsromanen - i en totalt uventet form. Dette er den moderne versjonen av Syndere i sommersol og Line, med bevissthet for sin litteraritet.
Størst av alt er kjærligheten, heter det. Men husk at også det er noe vi har lest.
Detaljer
- Forlag
- Lydbokforlaget
- Språk
- Norsk Bokmål
- ISBN
- 9788242143310
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2011
Om forfatteren
Intervju
Lytt til utdrag