– Denne boken son handler om Vilgot på elleve år er en opplevelse som sitter igjen i deg, lenge etter at du er ferdig med den. Vilgot er et ensomt barn hjemme hos sin familie og han er veldig mye ute alene på kvelden. Boken veksler mellom å fortelle i nåtid og da Vilgot er 11 år. Det synes jeg fungerer veldig bra her og uansett er det den sårbare guttungen vi får mest kontakt med. Å høre denne på lydbok anbefales virkelig. Fortellerstemmen er god og jeg ville hele tiden høre videre hva som kom til å skje. Oppveksten til Vilgot var ikke slik den skulle være og det setter sitt preg på Vilgot også i voksen alder. Selv om boken kan være trist så har den andre sider også som gjør at den balanserer bra sånn at det er en bok som kan passe de fleste. Det er ikke en bok du blir trist av, men sterkt berørt og da særlig når det kommer frem hva som skjedde når Vilgot 11 år var på vei til en venn.

– Det er den beste måten å beskrive Dahls bok på. Ellveåringen Vilgot og den voksne Vilgot veksler på å gi oss innblikk i livet sitt, og kretser rundt sentrale hendelser som har formet Vilgots tilværelse. Det gjør vondt å høre, for det er en rekke ting i Vilgots barndom som ikke er som det skal være. Han sier det aldri direkte sjøl, men måten han beskriver sine foreldre på - deres forhold seg i mellom, til Vilgot og til andre mennesker - får det til å verke i deg. Men Vilgot har en venn, og det er dit han er på vei mens forfatteren kretser rundt det mest sentrale i boka. Det er ingen tvil om at Vilgot har opplevd noe forferdelig, men på veien fram mot at han forteller deg hva som virkelig hendte, får du bli kjent med en gutt som du ønsker alt godt selv om du vet, du vet at han får det vondt. Det er forferdelig, men du kan ikke unngå å bli berørt og å reflektere over rollen du kan spille i andres tilværelse (eller de kan spille i dein) og derfor kan du ikke la være å fullføre boka.

– Når man hører på en lydbok er det viktig at fortellerstemmen er god. Det har man virkelig fått til i denne lydboken. Det gjør at boken blir bedre å høre enn den ville vært å lese på egenhånd, fordi jeg får mer tid til ettertanke og å la fantasien fly enn jeg ville fått dersom jeg selv hadde lest boken, for da har jeg en tendens til å stresse gjennom. Historien er i mange tilfeller trist og tragisk, der den forteller om den stakkars og ganske ensomme Vilgot som verken kommer altfor godt overens med foreldrene sine eller venner. Men det er også mange morsomme og latterfremkallende tanker i denne historien, som tatt ut av et barnesinn. Også glimtet av en gråtende elefant gjorde inntrykk på meg.