– Det hadde vært veldig typisk om denne boken hadde blitt tatt til inntekt kun for det å være mor og karierrekvinne samtidig og representant for et eller annet feministisk prosjekt. Ja, det hadde vært å undervurdere boken og å være blind for hvordan den taler om vesentlige ting ved det å være menneske. Det er så skarpe observasjoner Marstein kommer med, av barnet, spillet mellom moren og barnet, underliggende mekanismer og en bevissthet om dette. Hovedpersonen ser hvordan datteren er manipulerende, men klarer ikke å gjøre annet enn å leke med. Eller bli sint som i andre situasjoner. Det er en bok hvor handlinger, tanker og samtaler er vevet sammen i et likt, samlende språk. Der hvor den indre verden aldri unnslipper den ytre, og den ytre aldri den indre. Dette er nok Trude Marsteins beste bok.

– I boken med den herlige tittelen 'Plutselig høre noen åpne en dør', følger vi en ung alenemor i det hun analyserer sin egen og sin datters hverdag, deres forhold til hverandre, datterens respons og atferd, og i det hele tatt, barneoppdragelsen. Hun prøver å klare seg i en hverdag der hun alltid tolker enhver samtale, og analyserer sine beste venner sønder og sammen til hun ikke føler mer enn en vag avsky for resten av verden. En veldig god bok om en usikker, men målrettet mor, som gjør alt hun kan for å oppdra sitt barn best mulig, uten innblanding fra andre. Det er ikke den beste boken jeg har lest, kanskje fordi jeg føler et visst savn etter en egentlig historie å sette fingeren på, men det er virkelig en god bok med et meget godt språk. Det skal Trude Marstein virkelig ha, selv om spenningen ikke alltid er like tilstedeværende, så har jeg ikke kjedet meg ett sekund mens jeg leste boken.

– Trude Marstein ble av Morgenbladet kåret til en av Norges 10 viktigste forfattere under 30 år. Denne boken er en av grunnene til hvorfor.
Vi møter en alenemor og hennes barn. Mor er i ferd med å skrive hovedfagsoppgave, og byrden av denne prosessen henger over hodet hennes, og blandes i en tankekvern hvor alle handlinger veies nøye for og imot før de settes ut i livet.
Det som gjør at denne boken skiller seg ut, er Marsteins detaljrikdom, evnen til å la hovedpersonen se alle de små tingene rundt seg, enerverende presise beskrivelser av lukter, tanker og datterens ubekymrede bevegelser.
Boken har et nøkternt driv, skapt av en konstant indre reflekterende monolog, et behagelig kjør som bærer leseren gjennom boken på en behagelig og rytmisk måte