– At Jostein Gaarder flommer over med gode ideer til fortellinger er vel ingen overraskelse, og i denne boken drar han virkelig nytte av denne overfloden. Hovedpersonen og fortelleren, Petter, er lik sin opphavsmann i så måte: Han dikter opp fortellinger og ideer til fortellinger i hopetall. Men i stedet for å skrive dem ned og gi dem ut under eget navn, selger Petter dem videre til alle de andre forfatterne der ute; de som gjerne vil skrive, men som ikke har noe å skrive om. Virksomheten er imidlertid av en høyst lyssky sort, da ingen av kundene vil innrømme for andre at de benytter seg av den slags tjenester, og alle tror at han jobber bare for dem. Petters egen historie er både spennende og velskrevet, men det er et par hendelser mot slutten som er så åpenbart forutsigbare og som for denne leserens del klarer å ødelegge ganske mye. Jeg hadde forventet noe annet enn en slutt jeg kunne forutse allerede fra side 20 i en så frodig roman som denne.

– Jostein Gaarders fantasi slår ut i full blomst i denne boken. Rammefortellingen er en innesluttet gutt, Petter, som er i besittelse av et vanvittig intellekt, kun overgått av hans fantasi. Vi følger oppveksten hans, og hvordan han utvikler en ganske spesiell foretningsidé. Hodet hans renner over av fabelaktige ideer, man han har ikke lyst til å selv sette dem i brus. Derfor selger han dem til forfattere, og tjener stort på det. En noe lyssky foretning, noe som skaper spenning i boka. Etter min mening er denne historien lite interessant i seg selv, men jeg leser boken om og om igjen for å få med meg alle de fabelaktige ideene som presenteres her.
Man får virkelig lyst til å forfølge dem, og jeg ber om at det finnes forfattere eller filmskapere som tar fatt i disse. Virkelig fantastiske ideer.