– Det er vanskelig å beskrive denne novellesmalina for den handler på en måte om så mye. Vi møter blant annet en hund som engdelig får sagt hva han mener om verden og menneskene, ei jente som lengter etter popstjerna Anastacia samt et persongalleri som facner mange kjente og mindre kjente figurer fra Bibelen, folkeeventyr og til og med fra reality-tv. Det hele er pakka inn i en humor som er relativt mørk og dyster, samtidig som det bak hunoren ligger en alvor som rett og slett gjør litt vondt. Jeg liker godt måten Sande blander fiktive ukjente personer med fiktive kjente personer, og synes flere av novellene var både morsomme og triste på en gang. Samtidig skulle jeg ønske jeg av og til fikk vite litt mer om disse personene, for nettopp når jeg begynner å virkelig interessere meg for sem, så er historien slutt. Alt i alt: Morsom samling noveller, selv om jeg skulle ønske none av personene kunne vært mer utbrodert i en roman.

– Først blir man kanskje litt forvirret, hvor er disse novellene på vei? Er de for ungdom eller voksne, er naiviteten tilsiktet? Så blir man grepet. Disse novellene er spenstige og fantasifulle, med et persongalleri som, delvis, går igjen. Slik vokser det fram en fortelling i oss som leser, fordi et tema eller en situasjon blir belyst fra flere sider. Mye alvor er blandet inn i disse novellene, vi møter psykiateren som er spesialist på selvmord og lille Erling som blir utsatt for overgrep. Forfatteren skriver direkte og usentimentalt om kjærlighet, liv og død, likevel med et glimt i øyet. Humoren er en bærende kraft i denne novellesamlingen, som når en hund endelig får fortelle menneskene hvordan det er å være menneskets beste venn eller når Smørbukk får besøk av Kittelsen. Men dessverre holder det ikke med humor, varme og fortellerglede. De beste novellene er riktig gode, men som helhet blir samlingen svekket av de som ikke helt når opp.

– Jeg er allergisk mot noveller, bare så det er sagt. Jeg liker best lange historier. Historier man kan kose seg med lenge, ikke noveller som er ferdig akkurat når det begynner å bli interessant. Sande har skrevet en novellesamling for ungdom. Jeg har faktisk lest den på tross av min allergi. Jeg må bare beklage at jeg fremdeles er like allergisk. Jeg syns rett og slett formen blir for kort. Sande skriver bra, språket er godt og vi møter spennende personer, men det tar liksom ikke av for meg. Akkurat når man begynner å interessere seg for historien er det ferdig. Noen av novellene er så korte at man ikke en gang rekker å sette seg inn i historien før den er ferdig. Sande; Kan vi ikke heller få en roman, gjerne en god lang historie om noen av de skjebnene vi møter i novellesamlingen din. Det er så mye jeg lurer på.