– Bibliotekaren T. Singer er i midten av 30-årene da han bestemmer seg for å reise til Notodden for å begynne et nytt liv. Han ønsker å være mest mulig usynlig og sliter med skyldfølelse og skam for de utroligste og banale ting. Han lar ingen komme ordentlig inn på seg, kanskje ikke en gang ham selv. I et kort blaff opplever han noe som kan ligne et mer levende liv da han får en venn. Men vennskapet er dømt til ikke å vare, fordi Singer har så mye angst og mistenksomhet i seg. Underveis forelsker han seg også, men uten at noen trang til å blomstre forløses i ham. Ensomheten ser heller ikke ut til å plage ham særlig. Jeg ble veldig fascinert av denne boka, som også inneholder et viktig og eksisensielt spørsmål: Hvem er vi når ingen egentlig ser oss? Er vi fullverdige mennesker når ingen får innblikk i hvem vi er og hva vi står for? Kan man være et helt menneske bare i seg selv? Jeg opplevde for øvrig Kai Remlov som en glitrende oppleser!

– Dette er en av de bedre bøkene til Solstad, og handler om opplevelsene til bilbiotekaren T. Singer over en viktig periode av hans liv. Solstad beskriver her en manns eksistensielle søken etter noe, samtidig som han beskriver vyene og drømmene som preget oppbygningen av Notodden. I et øyeblikk tidlig i boken møter Singer en moderne karismatisk "blåruss/kapitalist" og får oppleve litt av den positive tendensen som var i perioden. Boken inneholder lange funderinger og tankerekker, og det er mye av dette som er så befriende ved Solstads skrivning/diktning. Han makter å problemstille "sannheten" som enkel og objektiv. Det finnes flere måter å forholde seg til sin egen person på. Spennende.

– T. Singer lever sitt liv i det stille og er egentlig en ganske uinteressant fyr. For å gjøre ham ekstra upersonlig og usynlig, får leseren aldri vite fornavnet hans - han omtales alltid som Singer. Noe av det spennende ved denne boka, er nettopp hvordan en slik person kan være hovedperson i en roman. Singer er ikke bare en ganske usynlig person, han ønsker også selv å være usynlig. Han får plutselige anfall av skam, der små hendelser langt tilbake i tid kommer over ham og skaper frykt for at andre skal avsløre ham. Som 34-åring og nyutdannet flytter han til Notodden, men etter en tragisk hendelse noen år senere får skammen og angsten ham til å flytte tilbake til Oslo, langt vekk fra de menneskene som kanskje vet noe de ikke forteller ham. Singer lever et liv der han i minst mulig grad forholder seg til andre. Ingen kjenner ham, og til gjengjeld kjenner han ingen selv. Alt i alt er dette en ganske fascinerende fortelling om et menneske som forsøker å gå usett gjennom livet.

– Fortellingen begynner da Singer er rundt tretti og nyutdannet biblotekar. Han flytter da til Notodden for å begynne et nytt liv. Jeg syns beskrivelsen av Singer er dårlig, fordi jeg hele tiden ser for meg "den unge Singer", til tross for at han, på slutten av fortellingen, er rundt femti. Jeg syns ikke dette er noen helhetlig fortelling. Den kunne fungert som et utsnitt av "virkeligheten", men da måtte tidsrommet vært et annet. Jeg ser at der foregår en utvikling, da Singer blir mindre og mindre interessert i omverdenen. Boken skildrer et irrasjonelt menneske som ikke er i stand til å ta tak i sitt liv og føre det i ønsket retning. Ofte virker det også som om Singer selv ikke vet hva han vil.

– I likhet med tidligere skikkelser i Solstads forfatterskap, feks Rukla (Genanse og verdighet), Gymnaslærer Pedersen og Arild Asnes, sliter også Singer med en eksistensiell undring og har dyptgående tanker om egen eksistens. Vi følger Singer tre steder før, under og etter hans Notodden-periode. Singer opplever store skiftninger i sitt liv, mens synes å slite med gjennomgående problemer uavhengig av endringene han opplever. Først med sitt skifte fra å være evig student til å bli strukturert bibliotekar. Så fra å være singel og ha nok med det, til å bli gift med alenemor. Grunnet hendinger som ikke skal røpes her får han enda en endring i livet. Den som leser får se.

– Eg tvilar ikkje på at Dag Solstad si kritikarroste bok kan vere god lesning, og eg ser eit absolutt potensiale i historia. Problemet er berre at den gjer seg rett og slett ikkje på lydbok. Den enkle skrivemåten til Solstad vert rett og slett drepande keisamt når Remlov les. Etter mi meining treng lydbøker spenning og ei handling der det skjer noko. T Singer sine uendelege grublingar fungerer nok gjerne i bokform der ein kan skumme litt, eller lese nokre ting litt kjapt, men på ei lydbok der ein må høyre alt, går det ikkje. Eg høyrde byrjinga av boka i bil, og måtte berre skru over på radio for å unngå å sovne. Så min dom er: kanskje i bokform, men ikkje som lydbok.