– Tatt av kvinnen handler om en til stadig forvirret, men snill mann som en dag opplever at livet hans blir styrt med jernhånd av den tilsynelatende milde og svevende Marianne. "Tatt av kvinnen" er skrevet på et vis som får deg til å føle med hovedpersonen, samtidlig som du undrer deg over hvordan han kan la seg herse med på denne måten. Lettlest, bra språk og underholdende lesning. Alt i alt er bra bok, men langt fra det beste Loe har skrevet.

– "Tatt av kvinnen" handler om en mann som er sammen med en kvinne som heter Marianne. Vi får aldri vite hva han heter, for det fortelles fra en jeg-person. Han har ikke så mange venner, og er sjalu over at Marianne få så mange brev. Marianne har flyttet inn i leiligheten til mannen, og de er ikke helt enige om hvilket forhold de egentlig har. Er de venner som ligger sammen, eller er de virkelig kjærester? Forholdet deres går litt opp og ned, og Marianne finner seg en ny mann mens hun studerer bortefra jeg-personen. Det gjør ikke så mye for forholdet deres, for de elsker jo hverandre. De reiser rundt i Europa og der får de prøve og bli bedre kjent med hverandre. Noe som ikke er helt lett for jeg-personen. Marianne mener at han snakker for lite om seg selv, og hun vil ikke at han skal male om den kremgule komoden hennes. Uten å få lov kommer hun med så ting, og hun gjør mye ting på impuls som kan få uforberedte situasjoner. Denne boka er også filmatisert.

– Dette er historien om en mann som blir fullstendig overkjørt av en meget manipulerende kvinne. En dag bare flytter hun inn, og han skjønner ikke helt hva som har skjedd. Når han ymter frempå med at hennes knall gule kommode ikke står til hans møbler, repliserer hun at det i grunnen er hans møbler som ikke står til hennes kommode. Tidvis var dette en morsom historie, men i perioder var den også litt kjedelig. Samtidig skjønner jeg at det for Erlend Loe må ha vært veldig morsomt å leke seg frem til denne historien, hvor han "tar den helt ut" når han beskriver vrengebildet av dagens moderne kvinner. For meg blir imidlertid ikke dette historien om den gåtefulle kvinnen som ingen menn skjønner seg på, men ganske enkelt historien om en svært manipulerende kvinne som hele tiden endrer reglene slik at hun alltid kommer best ut. Heldigvis forblir jeg-personen ikke fullstendig tafatt gjennom hele romanen. Han våkner nemlig opp og begynner å ta igjen. Først da ble boka igjen morsom. En svak 4´er er hva jeg mener boka fortjener.

– Dette var den første boken jeg leste av Erlend Loe. Den gang likte jeg den utrolig godt og jeg har derfor fortsatt å lese hans bøker. Jeg har ikke blitt skuffet. I Loes litterære univers er det, etter min erfaring, veldig fint å være. Det var derfor med aldri så lite uro jeg plukket den opp igjen for å lese på nytt. Men, det var ingen grunn til bekymring. Dette er en fin og morsom historie om to ensomme mennesker som finner hverandre og som prøver å finne ut av hverandre. Jeg-personen i boken får livet sitt snudd opp ned av Marianne, en kvinne som, i følge hovedpersonen selv, bare dukket opp en dag i leiligheten, tar seg til rette og begynte å snakke. Det fortsetter hun med, og det ene leder fort til det andre. Dette er fin, litt sår og utrolig morsom historie. Anbefales!

– Erlend Loes originale stil dukket først opp i denne boka. I hovedpersonens verden er det ikke det minste snakk om å være kul; en befrielse som både er sjarmerende, morsom og tankevekkende. En naiv ung mann får uventet selskap da en dame inviterer seg selv hjem til ham hver kveld, og til slutt flytter inn. Han lurer på om han kommer til å bli forelsket i henne, mens de legger ut på en lang reise for å bli bedre kjent. Boka er kanskje ikke Loes aller beste, det må være Naiv. Super, men denne er absolutt verdt å få med seg.

– "Tatt av kvinnen" handler om en mannlig Jeg-persons frustrasjon over at en kvinne ved navn Marianne plutselig trenger seg inn i livet hans og begynner å dominere livet hans fullstendig. Gjennom å ta avgjørelser for han, ofte avgjørelser som betegnes som hennes personlige vilje, og redusere hans ideer som ikke passer inn hennes verden får vi høre hans versjon om denne merkelig forholdet mellom dem. Leseren skjønner raskt at Jeg-person ikke er så lett ha med å gjøre han heller. "Tatt av kvinnen" er en roman som blir elsket av mennene som kjenner seg igjen i Jeg-personens situasjon, mens den vil bli hatet av kvinner som ligner på Marianne (dvs. erke-feminister). Dette er en meget god roman for kvinner som gjerne vil lære å forstå mennenes mentalitet og eventuelt bli en bedre kjæreste. For denne romanen forteller om hvordan mange menn føler seg i partnerforhold. Med 300 små kapitler (eller kanskje 300 fotnoter?) Får du en morsom, tenkende og lærerik roman om forskjellen mellom menn og kvinner. Anbefales på det sterkeste.

– Dette er en veldig artig eller kanskje tragi-komisk historie om en dame som vet hva hun vil. Loe blir nesten surrealistisk i sin måte å beskrive mennesker på og alt det rare de gjør, som virker som det mest naturlige i verden i bokas eget univers. Jeg vil ikke si at denne er like bra som Naiv. Super, til det er den mer langtekkelig, det skjer ikke så mye mellom de to personene her. Men forfatteren har en fantastisk gjennomført stil som ikke ligner noe annet, og denne boka tror jeg passer for nesten hvem som helst med sin enkle beretning om menneskelig rarhet.

– Dette er en god og morsom beskrivelse av hvordan et parforhold kan arte seg sett fra innsiden. Man får sympati med den mannlige hovedpersonen, men kan også forstå at kjæresten har mange utfordringer. De reiser på ferie, noe som skal bli både fint og vanskelig for dem begge. Det er interessant å lese om denne typen forhold med Loes anskuelse, for de fleste av hans andre bøker handler jo først og fremst om én person.
Her er hovedpersonen hele tiden tvunget til å forholde seg til kjæresten, og krangelen ligger aldri langt unna når de to forsøker å ha en samtale.

– Tatt av kvinnen er Erlend Loe sin debut roman, og ble utgitt for første gang I 1993. I boka møter vi en heller merkelig jeg person som vi følger i mange situasjoner, hvor han blir dominert av sin kjæresten , Marianne. Hun tror vet best og skal alltid ha rett, mens jeg personen er mer likegyldig, og finner seg derfor i mye.
Man får også en slags sympati for jeg personen på grunn av naiviteten hans. Gjennom boka får vi delta i noen morsomme situasjoner, men dette verket er langt fra Loes beste. Må si jeg faktisk ble skuffet da jeg leste 'Tatt av kvinnen', hadde håpet på mer humor enn hva denne boka hadde å tilby.

– Hovedpersonen i denne boken er naiv, konfliktsky og temmelig tafatt. Kvinnen som plutselig bryter seg inn i livet hans er av en helt annen type. Jeg mistenker at jeg ikke er alene om å kjenne meg igjen i denne kvinnen, som i møte med litt initiativløse menn ender med å bli en smule manipulerende og slitsom. Jeg mistenker også at den del menn vil kjenne seg igjen i hovedpersonens følelse av manglende kontroll i forholdet. Erlend Loes naivistiske stil kler denne mannens enkle livsanskuelse, og de små barslig-filosofiske strøtankene hans får meg til å synes han er morsom og søt i all sin tafatthet. Jeg synes ikke nødvendigvig gir meg de store aha-oplevelsene, eller en slags dypere innsikt i forholdet mann/kvinne, men den får meg til å trekke gjenkjennende på smilebåndet. Den naive stilen kan bli litt tannløs i lengden. Derfor passer det bra at boken er såpass kort som den er.