– Dette er rett og slett en fantastisk bok. Jeg hadde hørt mye skryt om den før jeg startet lesningen, og jeg ble slettes ikke skuffet. Ni år gamle Liesel lever i Tyskland under andre verdenskrig. Etter at hennes bror dør, havner hun hos en fosterfamilie i München, og vi skal følge hennes lidelser og høydepunkter gjennom noen strevsomme barndomsår under krigen. Det er en trist, men samtidig utrolig hjertevarm historie, der Liesels fosterfar virkelig står fram som en virkelig stor mann. I tillegg leser vi om hva hun og bestevennen Rudy finner på, og hvorfor hun blir kalt Boktyven. Historien fortelles av døden, for øvrig et genialt trekk. 540 sider flyr utrolig raskt av sted, dette er en av de beste bøkene jeg har lest!

– "Boktyven" er uten tvil en av de vakreste og mest rørende bøkene jeg har lest. Karakterene i boka vekker stor sympati hos leseren og Tyskland under 2. verdenskrig sett fra en ung jentes side er høyst troverdig. Denne boken er så unik, og det at forfatteren har valgt å bruke Døden som forteller, fungerer glimrende. Og når sant skal sies er Døden en sympatisk kar. Denne boken fikk meg til å gråte mange ganger; den fikk meg til å trekke på smilebåndene av barndommens gleder; den fikk meg til å gremmes over nazi-regimet og sist men ikke minst fikk den meg til å tenkte. I boka møter vi fattige folk som så vidt har nok til mat på bordet, men via dem skjønner man likevel at det er andre ting som er mer verdifulle enn ting. Anbefales på det varmeste!

– Jeg trodde dette var en "hypa" bok, etter å ha lest strålende omtaler i flere engelskspråklige aviser, men jeg tok feil. Dette er en liten perle av en bok, som forteller en viktig historie: historien til de tyske barna som vokste opp i Tyskland under krigen. Og det er Døden selv som forteller historien - om boktyven Liesel som en kveld kommer til sin nye fosterfamilie, etter å bli forlatt av moren og etter å ha ha sett broren dø underveis på en togreise. Liesels fosterfar lærer henne å lese, og det er denne kjærligheten til bøker som ligger bak bokas tittel, "Boktyven". Jeg leste den ut på en ettermiddag, helt oppslukt i historien om Liesel - og om de andre bemerkelsesverdige personene i historien. Dette er en bok jeg ikke kan få anbefalt nok, og jeg har allerede gitt den bort til mine nærmeste venner. Les den du også.

– Dette er en sterk og spesiell bok, med døden selv som forteller. Handlingen finner sted under andre verdenskrig, i Hitlers nazi-Tyskland. Vår hovedperson, Liesel, besøkes av døden flere ganger i løpet av boken, men det er ikke nødvendigvis disse hendelsene som preger henne mest, også overlevelse er et sentralt tema i denne boken. Zusak maler sterke bilder av nazismens mange ansikter, og døden får en stor fortellerstemme i Zusaks sted. Dette er en bok det er vanskelig å legge fra seg, til tider fordi den er spennende, men også fordi man intenst håper at ting skal ordne seg for Liesel. Noe de både gjør og ikke gjør. Absolutt en bok å anbefale!

– Døden forteller fra årene 1939-1943 i Tyskland. Hvor ellers skal døden fortelle fra? Vi befinner oss i München der en liten pike ved navn Liesl mister sin mor og sin bror, og blir tildelt forsterforeldre. Hele boken blir som en oppvekstroman, med krigen som bakgrunn. For de som er lei 2. verdenskrig, kan jeg fortelle at krigen ikke har hovedrollen, men at den spiller en viktig rolle i bakgrunnen der den virker sterkt inn på den vesle jentas liv. Hele historien om denne flotte jenta som først ikke forstår ett ord, og deretter utvikler et elsk/hat forhold til ordene - og, om hennes stygge uvane; nemlig å stjele bøker i bokbrannenes Tyskland - blir nydelig fortalt av den vi minst skulle vente; Døden. Om du i tillegg er glad i engelsk, er denne utgaven lest av Allan Corduner en underholdende og levende versjon.