– Det skal noe til å klare å følge opp kjempesuksessen "The Secret Life of Bees", og Sue Monk Kidd klarer det ikke helt. "The mermaid chair" er absolutt en lesverdig bok, men ikke like god som den forrige boka hennes. Den handler om Jessie Sullivan, som reiser tilbake til øya hun vokste opp på, for å ta seg av sin syke mor. Hun er gift, har barn og trodde hun var lykkelig. Men ting blir kompliserte når hun faller for en munk på øya. Det er en interessant og vakkert skrevet historie, og beskrivelsene av miljøet på den lille øya er kanskje det beste ved boka. Men Monk Kidd klarer aldri helt å engasjere slik hun gjorde i den forrige boka.

– Sue Monk Kidd har en egen evne til å fange de amerikanske sørstatene i ord. Hun gjorde det i "Secret life of bees" og hun gjør det også i denne boka. Denne gangen møte vi Jessie, en kvinne som har levd hele livet og trodd at hun var lykkelig. Men livet er liksom ikke helt det samme etter at datteren flyttet ut. Så en dag får hun en telefon fra øya der hun vokste opp, moren har problemer, og Jessie reiser tilbake. Dette blir en reise på mange vi, tilbake til barndommen, tilbake til sannheten og til kjærligheten. Hun møter en munk og forelsker seg i ham.
Dette er ikke bare en kjærlighetshistorie, men også så mye annet. Boka tar opp forholdet til andre mennesker og hvordan vi forholder oss til dem, hvordan vi forholder oss til sanneheten og hvordan vi pynter på det som er vanskelig. Jeg likte boka veldig godt, Kidd skriver godt og fengende, men den når likevel ikke helt opp desverre. Jeg syntes en del av partiene i boka var kjedelig, og jeg kunne ane lenge før hvordan slutten ville bli. Men aboslutt godkjent!

– Sue Monk Kidd hadde litt å leve opp til, da hun skulle skrive en ny bok etter kjempesuksessen hun hadde med den fantastiske førsteromanen 'The Secret Life of Bees'. Dette er historien om Jessie Sullivan som er midt i livet. Hun har vært hjemmeværende og hatt et lykkelig liv med sin datter og ektemann, psykiateren Hugh. Hun har også vært en noe halvhjertet deltidskunstner i mange år. Hun tror at hun er lykkelig, men vet samtidig at noe mangler... Da den eksentriske moren hennes en dag kapper av seg fingeren med vilje, forandrer alt seg i Jessies liv. Hun reiser tilbake til barndomsøyen Egret Island, som rommer så mange traumatiske minner, for å ta seg av sin mor. Ting er verre enn hun hadde forestilt seg. På øyen blir hun kjent med Thomas, en av øyens benediktinermunker. De faller for hverandre og ting blir veldig komplisert, men samtidig begynner hun å finne ut av det som synes å ha manglet så lenge... Dette er en varm, tragisk, flott og til tider ganske morsom historie.
Kidd er en mester på stemnings og karakterskildringer og det er lett å leve seg inn i denne fortellingen. Sue Monk Kidd har definitivt levert, igjen!