– Virginia Woolf har ikke her skrevet verdens mest lettleste roman. Tvert imot, jeg syntes den var relativt tung å lese. Men var den verdt det? Ja. Denne romanen om følelser, kjærlighet, ekteskap, mennesker, skjønnhet og tid er et lite mesterverk de fleste bør ha glede av. Men den må for all del ikke leses i hui og hast. Man må ta seg god tid: Ikke ti minutter om gangen mens man ser på TV eller passer barn. Les den i en time i strekk, få den med deg, kos deg, den er verdt hvert minutt. Den er lærerik i tillegg til å bare være en ren litterær nytelse, for den presenterer mange aspekter ved livet. Denne bør du få med deg.

– Dette er Virginia Woolfs beste bok. Uten tvil. To the lighthouse er en moderne klassisker, skrevet i en fryd av uendelige tankerekker, refleksjoner, minner, drømmer, håp, og kjærlighet. Boken handler om livets forgjengelighet, om kvinnens rolle og selvoppofrelse, om menns forfengelighet og tilsynelatende dype bejaelser, om dette ambivalente forholdet, om sorg, og redselen for hvilke forandringer fremtiden kan bringe. Språket til Woolf er uforliknelig, man kan ikke etterlikne den med stoltheten i behold. Og det Woolf skriver om, det griper tak i en, tar en med på en bølge som en aldri vil glemme så lenge en lever. Denne boken anbefales framfor Mrs. Dalloway, for her skjer det faktisk ting.

– Ekteparet Ramsay tilbringer sommeren ved feriehuset i Skottland, sammen med sine åtte barn og diverse venner og bekjente. Mrs Ramsay er vertinnen. Hun er vakker og elskverdig, og vil alltid det beste for sine gjester. Særlig glad er hun i å være Kirsten giftekniv, og hun ønsker at alle kan bli like lykkelige som hun selv og Mr Ramsay er det. Mr Ramsay, på sin side, er mest opptatt av at ting blir slik han vil ha det. Han er filosof og en systematisk tenkende mann, og bruker mye tid nettopp på å tenke for seg selv. Gjennom stream-of-consciousness-teknikken får leseren innblikk i personenes indre tanker og følelser, og ved at fokuset skifter ser vi hver av personene vekselvis både innenfra og utenfra. Det er tydelig at ingenting er helt enkelt; alt kompliseres ved å se tingene gjennom ulike personers blikk. Boka tar opp kjønnsroller, men også sorg og melankoli er viktige tema i denne vakre modernistiske romanen. Woolfs språk er ikke det enkleste å lese, men det er høystemt og vakkert og kan anbefales.

– Dette er en av modernismens store klassikere, noe som ikke av den grunn innebærer at den er vanskelig tilgjengelig. Med sin heller milde form for stream of consciousness, er det lett å følge overgangene mellom de forskjellige personenens tanker og følelser. For dem med litt kjennskap til feministisk litteraturteori, er det lett å spore underteksten i Woolf's bok: det tragiske ved den selvoppofrende mrs Ramsay, en kvinnes følelse av fangenskap i rollen hun blir påtvunget og menns krav til henne. Boken forteller om to dager, en før og en etter første verdenskrig, begge sentrert rundt planer om å dra til fyrtårnet. Midt i boken er det et lyrisk, malerisk intermesso som må bevege den beste. Boken må leses.

– To the Lighthouse av Virginia Woolf er en bok som kanskje virker forvirrende til tider, men når man har lest den ferdig, sitter man igjen med en god følelse. Den handler om familien Ramsay og alle gjestene som er innom. Synsvinkelen varierer fra person til person rett som det er, noe gjør at vi virklig får innblikk i livene og tankene til disse menneskene som har så mange forskjellige kvaliteter, lyster og tanker. Boka er delt inn i 3 store deler, der den første dreier seg om familien og alle gjestene og det foregår i løpet av en dag, del 2 spenner over 10 år og dreier seg om selve huset de bor i, mens del 3 handler om familien og gjestene 10 år etter. Passer best til voksne ungdommer eller voksne, og som det sies er den nok en av det 20nde århundrets beste romaner!