– Vigdis Hjort treffer leseren med presist og godt språk. Leser halve boken på en gang.

– Historien om Hulda Kråkefjær presenteres som nedtegnelser hun har gjort mens hun soner en fengselsstraff for drapsforsøk på sin elsker. En fengselslege fatter interesse for denne i utgangspunktet så vellykkede akademikerkvinnen, og da hun nokså overraskende tar sitt eget liv, bestemmer han seg for å offentliggjøre hennes historie. Dette er en historie om en kvinne som gang på gang fornedrer seg selv gjennom å leve et liv med et mangfold av elskere og mengder med alkohol, og om en kvinne som forakter seg selv, og som aldri har lært verken å elske eller bli elsket. Det viser seg at mye av årsaken til Huldas destruktive adferd er å finne i forholdet til hennes mor - en patetisk, selvmedlidende kvinne som først av alt tenker på seg selv og sine egne behov. Når Hulda er nede, er hun fantastisk støttende. Når det derimot går bra for Hulda, "må" hun jekke henne ned. Heller enn å se datteren lykkes, ønsker hun - bevisst eller ubevisst - at datteren skal mislykkes, slik at hun kan opptre som "den gode mor". Lydboka er nydelig lest av Gisken Armand, og dette er den beste boka jeg hittil har lest av Vigdis Hjorth!

– Vigdis Hjorth er mildt sagt en produktiv forfatter, med en bok allerede klar kun et år etter at hun gav ut "Hjulskift". I denne boken er det selvrealisering og selvdestruksjon som står i fokus, mesterlig beskrevet og fortalt fra en Hjorth som nok en gang beviser sitt enorme forfattertalent. Leseren blir i denne boken tatt med på en fortelling som fjerner håp og drømmer, allerede fra første side beveger man seg mot undegrunnen. Romanens hovedperson har tatt livet sitt, men ikke minst er det de fiktive som gjelder i denne boken. I "Tredje person entall" skriver Hjorth både beskrivende og modig, vakkert og intenst. Forfatteren frykter ikke å skrive om smerte og skremmende sannheter, dette vinner hun stort med i denne boken.