Verdens ende

; Haakon Strøm (Oppleser)

Forlagsredaktør Aslak Timbereid følger sin ni år gamle datter Emma opp til hennes mor, forfatteren Hanne Lovund ved Alstahaug på Helgeland, der hun skal tilbringe skoleferien. Under landing i sterk vind på Stokka flyplass ved Sandnessjøen, bryter understellet på Widerøe-flyet sammen, og Emma dør en uke senere etter skadene hun pådrar seg. Les mer
Vår pris: 99,-
Spar: 100,-

Veil. pris: 199,-  (Lyd-CD)
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

Om boka

Hovedboka er presentert av Nina Aspen, oversetter og skribent

Ketil Bjørnstad er en uredd forfatter. Han har gang på gang kastet seg over vanskelige og store temaer, som mannsrollen, kjærligheten, musikken, alderdommen. I Verdens ende går han dypt inn i sorgen, i meningsløsheten og smerten over å miste et barn. Han tar også opp temaet mobbing på en ærlig og urovekkende måte. Og ikke minst går han dypt inn i raseriet og hevntankene som etterlatte kan overmannes av når fortvilelsen blir tyngre og mørkere enn man trodde var mulig.

Smerten, tomheten, grensen til galskap, det store svarte hullet i tilværelsen, det beskrives så tett og så levende at vi som lesere formelig førler smerten rent fysisk. Rått og brutalt, men vemodig vakkert.
Det gode liv

Ulykken
Forlagsredaktør Aslak Timbereid er på vei til Helgeland sammen med datteren Emma, som skal være hos moren og forfatteren Hanne Lovund i høstferien. Aslak og Hanne er separert, og Aslak har lovet å følge niåringen sin på reisen. Etterpå må han vende snuten hjemover mot Oslo og jobbforpliktelsene der. Under reisen er været dårlig, og Aslak har en uggen følelse av at noe ikke er som det burde være.

Og det er det heller ikke. Det går galt da det lille Widerøe-flyet skal lande på Stokke flyplass i den sterke vinden. Understellet kollapser i møtet med bakken. Emmas sikkerhetssele er av en eller annen grunn ikke forsvarlig festet, så den lille jenta stuper fremover og brekker nakken da hodet støter rett inn i seteryggen foran. En uke senere dør hun på sykehuset, den eneste av flypassasjerene som mister livet.

Usentimentalt
Denne skjebnesvangre ulykken skildres på de første sidene i Verdens ende, så jeg røper ikke altfor mye fra denne romanen ved å gjenfortelle den kort her. Jeg fortsetter å lese, ganske så skrekkslagen og engstelig for hvordan det skal gå med Aslak og Hanne nå. Dette er jo alle foreldres største mareritt. Hvordan takler de urettferdigheten og meningsløsheten i å ha mistet datteren sin?

Det er Aslak som forteller historien, og han bevarer gjennom det hele en til dels nøktern fortellerstil. Språket er usentimentalt og så å si adjektivfritt. Likevel (eller kanskje nettopp derfor?) blir leseren oppskaket og ute av seg når Aslak forteller om mobbingen og utfrysingen Emma ble utsatt for på skolen, at hun var helt alene og alltid ble holdt utenfor fellesskapet.

Det føles både betimelig og uunngåelig at Aslak går over streken da skolen Emma har gått på, arrangerer minnestund. Raseriet som har bygget seg  opp i Aslak over lengre tid, når et slags klimaks idet Jade, sjefsmobberen, reiser seg og holder en tårekvalt tale for Emma, som Jade omtaler som en nær og god venninne.

Når barn er onde
Hvordan kan en far tåle at en ni år gammel jente står og lyver om sitt forhold til hans avdøde datter, som ikke hadde en eneste venn det korte livet hun levde? Aslak spør seg hvordan en liten jente kan være så ond, så utspekulert og falsk. Det er et vanskelig og vondt spørsmål å stille. For kan barn være onde?! Det er et svært viktig spørsmål i mobbedebatten som med ujevne mellomrom dukker opp i aviser og på nettet. Hvem er disse mobberne, uten empati og forståelse for hva de utsetter andre barn for med sin ondskapsfulle oppførsel? Og ikke minst: Hvem er lærerne og foreldrene som nekter å innse realitetene og heller velger å snu ryggen til problemet og dem som rammes? Hvilken bjørnetjeneste gjør de overfor barna – og overfor samfunnet?

For det var Jades skyld at Emma aldri hadde følt tilhørighet blant sine jevnaldrende. Det var én jente som ødela for Emma, én jente med et så sterkt oppmerksomhetsbehov og maktbehov at hun greide å gjennomsyre et helt klassemiljø med sitt intrigemakeri. Og nå var Emma død. Må Aslak tåle at Jade bare fortsetter ufortrødent med sin falske, oppmerksomhetssyke og ondsinnede væremåte, mens datteren hans er lagt i graven og aldri får oppleve verken tilhørighet eller lykke mer?

Hevntanker tårner seg opp
Et annet spørsmål både Aslak og Hanne grubler over midt i unntakstilstanden og sorgen, er om piloten Cecilie Nesflaten, hun som styrte Widerøe-flyet den skjebnesvangre høstdagen, kunne klandres for ulykken og dermed var skyld i Emmas død. Hevntankene tårner seg sakte opp i Hanne. Hun flytter inn til Aslak og leiligheten hans i Oslo igjen. Hun spør Jade om hun vil bli venn med henne på Facebook. Hun googler navnet Cecilie Nesflaten, finner ut hvor hun bor, oppsøker henne, tar bilder av henne. Hanne har tidligere vært psykisk syk. Er hun i ferd med å bli dårlig igjen? Eller er hevntankene en naturlig konsekvens av sorgen, smerten og raseriet?

Verdens ende er en viktig bok, en alvorlig bok, som stiller viktige og alvorlige spørsmål. Det er en bok som "setter problemer under debatt", problemer som omgir og angår oss alle, enten vi vil det eller ikke. Og det er en bok som krever at leseren grubler videre på svarene. Jeg håper Verdens ende får mange grublende lesere!

Ketil Bjørnstad har skrevet en observant og reflektert fortelling som strekker seg mot de helt store livsspørsmålene. (...) Ketil Bjørnstads sikre håndtering av karakterer og følelser, og hans presise observasjoner, gir også de dramatiske situasjonene nødvendig troverdighet. (...) Ketil Bjørnstad bruker miljøer og tegner karakterer som han har stor innsikt og fortrolighet med.
Turid Larsen, Dagavisen

Fakta