S
– I Sigurd Holes forord til den norske oversettelsen, sammenligner han den med en leken og livsglad hundehvalp. Sannheten er at romanen fikk meg til å gråte mens jeg følte på den stakkars Bandini-familiens avmakt og etterpå satt jeg igjen med en bitter smak av den sterke ensomhetsfølelsen som preger innvandrerne som ikke helt klarer å føle seg hjemme i det mangfoldige USA. Romanen fungerer langt bedre på engelsk enn i norsk språkdrakt og Fante beskriver karakterene sine på et inderlig og ektefølt vis som gjør at man faktisk blir glad i dem selv om de små dryppene av tenåringsproblematikk er rimelig trivielle (skjønt, hvem har ikke følt at livet til tider ikke er annet enn en stor klisjè?). Anbefales varmt.