– Flaggermus, høye fjell, dyster slott og en mystisk greve. Mer er det ikke å si om denne handlingen, for Dracula er nok kjent for alle. Håper jeg da. Leste denne for første gang for få uker siden, etter å ha sett uttallige filmatiseringer av boka oppgjennom årene. Selv om det er en del gode filmatiseringer der ute, må jeg nok innrømme at boka er bedre. Den har en helt spesiell stemning som ikke går an til å fange på kamera. Den gir deg en nifs stemning mens du leser og spenningen er der hele tiden. Morsomme stunder er det også. Helt klart verdt å lese. En "bibel" for alle som er vampyrfrelste:)

– Dracula har etterhvert blitt kjent som en klassiker innen bøker om vampyrer og annet overnaturlig. Dette er ikke uten grunn. Stemningen som formidles i boken er effektiv, nifs, snikende og til tider meget uhyggelig. Selv om det har kommet mange vampyrbøker og -historier både før og etter denne, er dette den ene jeg ville ha trukket frem som den unike og mest sjelsettende av de alle. "Moderene vampyrer" og mytene rundt disse har lånt mange av sine særegne trekk fra den store Dracula og dette er absolutt en basisbok for de vampyrfrelste. At den er godt skrevet og spennende å lese gjør opplevelsen enda bedre.

– "Dracula" er en bok jeg har hatt lenge i bokhylla mi, jeg har spart den til en mørk og regnfull høstkveld der jeg kunne krype ned i godstolen med et pledd og en kopp te. Og endelig dukket anledningen opp! Kjempefin bok! Så gammeldags og fint skrevet, stemningen i boka er både skummel, sørgmodig, vakker og spennende på én gang. Og siden jeg elsker vampyrer er det vel ikke så rart at boka om selveste "sjefsvampyren" falt i smak hos meg! Jeg vil anbefale denne boka til alle som ønsker å få seg noen grøss, og en god leseropplevelse. Den er lang, men absolutt verdt det, med personer og handling man blir oppslukt av. En klassiker som fortjener å bli lest!

– Dracula, kanskje den mest ikoniske grøsserkarakteren som finnes, foreligger her i en oversatt og lommebokvennlig versjon. Historien om den romanske grevens inntog i London har blitt gjenfortalt som film, bok og teater utallige ganger. Transylvania vekker bestemte konnotasjoner i de fleste mennesker, og den blodsugende greven er en kulturell arketype. Bram Stoker skriver i den gotiske tradisjonen, og det en dyster stemning over det hele. Historien blir fortalt i en serie med dagboknotater og artikler, som kan være med på å gi det hele et mer realistisk preg. Det hele er også hakket mer komplisert enn det blir fremstilt i nyere gjenfortellinger, og det oppleves som befriende å kunne gå rett til kilden. Det er nesten flaut å ikke ha lest denne boka.

– Jeg tok fatt på denne boken når jeg lå syk for en tid tilbake. Det er mulig min tilstand på den tiden gjorde sitt til at jeg syntes dette var en utrolig spennende og til dels nervepirrende bok. Det skal dog sies for de som har sett filmen, at den skiller seg fra den på flere måter. I filmen fremstår Dracula som en kvinnebedårende og til tider sympatisk skikkelse. Karakteren lider sterkt under amerikanernes trang til å putte alt inn i en "happy ending"-ramme. I boka fortoner karakteren seg derimot som svært annerledes. Draculas makt over mennesker (og dyr) er en suggerende og hypnotiserende evne. Og det er ikke mye som vekker sympati. Boka er svært intens, og bl.a flukten fra borgen hans i Transylvania er så malende at det skal godt gjøres å legge vekk boka med det første. Liker du skumle bøker, så er dette en sikker vinner. Det er en klassisk gotisk roman kjemisk fri for "USA-glam". Og jeg elsket den. Kan trygt anbefale den på uværsdager og når forkjølelsen river i kroppen. Hvis man tåler blod da...

– Klassikeren Dracula har hjemsøkt generasjoner av spenningssøkende lesehester og har nå også kommet ut på cd med NRKs radioteater. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor denne historien betegnes som en klassiker, den må ha vært mer banebrytende enn genial da den kom ut, men et must har den ihvertfall blitt. Historien starter veldig spennende og Harkers visitt i Draculas borg fanger den fulle oppmerksomhet. Men midtveis dabber spenningskurven litt, og jeg klarer ikke bli enig med meg selv om det er behagelig eller unødvendig. Uansett tar den seg opp igjen, men slutter litt brått og klisjéaktig. Dracula spilles glimrende, slik at det går kaldt nedover ryggen på en, og resten av dialogene flyter også godt med en klassisk, nostalgisk stil som hører hjemme i en slik fortelling. Lyddesignet er faktisk veldig godt, man har satset på at "less is more" og truffet i dette tilfellet. Terningen ligger mellom fire og fem.

– Dracula av Bram Stoker er den klassiske vampyrfortellingen. Her møter vi den onde grev Dracula som planlegger å kjøpe seg eiendommer i London, og derfor kommer i kontakt med engelskmannen Harker. Harker bor på grevens slott en kort stund og opplever de grusomste ting, bl.a. blir han låst inne og han blir også forført av tre vampyrkvinner.
Det er vanskelig å si noe særlig om handlingen uten å ødelegge en del av spenningen, så jeg skal la være å si for mye om det.
Det som er det beste med denne romanen er at den er en skikkelig "grøsser". Den har alle ingredienser som skal til for å holde deg interessert, og miljøbeskrivelsene er til tider svært gode. En skikkelig gotisk roman.
Dette er absolutt en historie som er verdt å få med seg, og jeg anbefaler den til alle som liker å krype opp i godstolen og få litt gåsehud.

– Med skrekkblandet fryd begynte jeg å lese Dracula. Jeg er ganske lettskremt, og hadde bestemt meg for at om jeg klarte å lese denne "skrekkromanen over alle skrekkromaner" uten å bli vettskremt, så ville jeg være 'kurert'... med 50 sider igjen satt jeg fremdeles og ventet på å bli skremt... Boka er rett og slett ikke skremmende! Det er tragisk, men sant... Dracula er skrevet i dagboks/brevform, og flere personer refererer til de samme hendelsene... dette blir rett og slett kjedelig i lengden! Jonathan Harker drar til Transsylvania for å ordne et eiendomskjøp i London for en greve ved navn Dracula, men denne adelige herren viser seg å ha visse eiendommelige egenskaper... Deretter følger vi Harker & Co på jakt etter greven... creepy! Selv om bokas etterfølgere på sett og vis ar gjort Dracula til en klisjé, så står det enorm respekt av Stokers arbeid! Derfor vil jeg anbefale Dracula på det varmeste! Ikke fordi den er skummel, ikke fordi den er nervepirrende og vanskelig å legge fra seg(etersom den ikke er noen av delene), men fordi den er en viktig del av skrekklitteraturen, og fordi den er den EKTE Dracula!