– "Veien til verdens ende" er en av de første voksenbøkene en ungdom kan lese. Den er enkelt skrevet og forteller en historie mange kan kjenne seg igjen i. Vi opplever alt det som skjer gjennom øynene til en liten gutt, Anders. Gjennom ham får vi et helt annet syn på hverdagen og virkeligheten enn vi hadde gjort dersom skildringen var gjort gjennom en voksen. Vi blir godt kjent med Anders, og gjennom ham synes jeg boken gir et annerledes perspektiv på verden. Verden fra et barns øyne. Boken er levende og godt fortalt og den fenget meg ubiddelbart. Denne anbefaler jeg varmt.
Veien til verdens ende
Sigurd Hoel etterlot seg en stor og variert litterær produksjon: romaner, noveller, essay, skuespill. Flere av verkene holder stand også i dag. En dag i oktober (1931) er ett av dem - en kollektivroman som vant 2. Les mer
Medlemsvurdering:
I romanen "Veien til verdens ende" følger vi Anders fra han er et lite barn og frem mot ungdomsårene. Gjennom korte og novelleaktige kapitler ser vi hvordan guttens liv blir formet av alt det som skjer i livet på godt og vondt. Handlingen oppleves på en litt naiv og barnlig måte gjennom øynene til Anders. Dette gjør at man som leser forstår mer enn den lille gutten av det som skjer. Resultatet blir dermed at boken får et vellykket dobbeltperspektiv. Det er nettopp barnets undring over livet og den angsten som automatisk følger med som her er skildret på en utrolig varm og nær måte. Forfatteren stiller seg solidarisk med barnet, noe som gjør at fortellingen virker både autentisk og ærlig.
Man kan tydelig merke Hoels interesse for Freuds teorier rundt psykoanalysen uten at resultatet dermed har blitt påtrengende og belærende. Dette er uten tvil en av de aller beste barndomsskildringene i norsk litteratur og en bok det er vel verdt å ta seg tid til å lese.guth
Detaljer
- Forlag
- Gyldendal
- Språk
- Norsk Bokmål
- ISBN
- 9788205404885
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2011
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Åpne utdrag herKunders vurdering
Skriv en vurdering
– I romanen "Veien til verdens ende" følger vi Anders fra han er et lite barn og frem mot ungdomsårene. Gjennom korte og novelleaktige kapitler ser vi hvordan guttens liv blir formet av alt det som skjer i livet på godt og vondt. Handlingen oppleves på en litt naiv og barnlig måte gjennom øynene til Anders. Dette gjør at man som leser forstår mer enn den lille gutten av det som skjer. Resultatet blir dermed at boken får et vellykket dobbeltperspektiv. Det er nettopp barnets undring over livet og den angsten som automatisk følger med som her er skildret på en utrolig varm og nær måte. Forfatteren stiller seg solidarisk med barnet, noe som gjør at fortellingen virker både autentisk og ærlig.
Man kan tydelig merke Hoels interesse for Freuds teorier rundt psykoanalysen uten at resultatet dermed har blitt påtrengende og belærende. Dette er uten tvil en av de aller beste barndomsskildringene i norsk litteratur og en bok det er vel verdt å ta seg tid til å lese.