Ømheten hadde vokst i ham, den var blitt for stor og for krevende til at noen kunne ta imot den. I hvert fall ikke en kvinne. Men ikke en mann heller, det kunne han jo ikke.

Han heter Henning, og han er ferdig med kvinner. Han har hatt kjærester, han har hatt samboere og han har vært gift flere ganger, men nå er han alene. Han har en voksen datter som han ikke kjenner lenger. En dag møter han henne på gaten og blir skremt av hvem hun har blitt. Han bestemmer seg for å redde henne. Dette blir innledningen til en desperat undersøkelse av hvem han selv har vært - som mann, sammen med kvinner - og hvem han kan bli.

Bli snill igjen er en roman der noen av vår tids skarpe motsetninger samles i portrettet av en mann som aldri gir opp håpet. En roman der ømhet og raseri, skuffelser og nye forventninger til hva livet kan være, tørner sammen. Det er også en sår fortelling om en umulig forelskelse, som likevel blir en redning.

«Utfordrende og underholdende. Hovedpersonens selvoppgjør, hans egotripp, hans ansvarsløshet, hans søken etter frihet i det seksuelle, er en innsikt og en ettertanke som gir et nyansert bilde av en mann i drift. På godt og vondt. Det er blitt en modig og engasjerende roman.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5)

«Med 'Bli snill igjen' har Gulliksen igjen levert en uvanlig god og tankeinspirerende roman. Hvordan følelseslivet formes av og brytes mot samfunnets ideologi, er Gulliksens paradegren ...» Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen

«(...) medrivende å se åssen et tredimensjonalt menneske over tid trer fram fra boksidene, ettersom Gulliksen - med en imponerende sans for psykologiske detaljer - lar Henning bearbeide erfaringene fra kratrene i egen kjærlighetskarriere, hele tida pendlende mellom betroelse og sjølbedrag.» Erik Engblad, Vårt Land

«Vekselvirkningen og tvetydigheten i spørsmål om frihet og ansvar, om skilsmisser, foreldreskap og seksualitet, gjør årets roman fra Gulliksen uvanlig interessant. 'Bli snill igjen' åpner opp et rom fullt av finurlige tankefloker. [...] 'Bli snill igjen' skiller seg fra andre realistiske familieskildringer ved å la sine romanpersoner reflektere åpent og uvanlig inngående over relasjonene de inngår i.» Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet